STREIK: Leger streiker utenfor Ullevål sykehus tidligere i september. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
STREIK: Leger streiker utenfor Ullevål sykehus tidligere i september. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Debatt: Legestreiken

Spekters splitt-og-hersk metodikk

Den enkelte leges forhandlingsmakt er liten i møte med en mektig arbeidsgivermotpart, skriver Christian Grimsgaard.

Meninger

Spekter-direktør Anne-Turid Wikdahl legger ut om legenes alle sjenerøse ordninger i Dagbladet 27. september. Hun bruker mye plass på en fremstilling av lønnsvilkår, og mindre på hva konflikten og sykehusstreiken dreier seg om. I så måte har Spekters innspill i debatten så langt vært konsistente.

Christian Grimsgaard, sentralstyremedlem i Legeforeningen.
Christian Grimsgaard, sentralstyremedlem i Legeforeningen. Vis mer

Man kan mene at norske leger tjener for godt. Men satsene er fremforhandlet med Spekter og organisasjonenes forgjengere gjennom flere tiår. Timelønn for leger i norske sykehus ligger mellom 245 og drøyt 400 kroner timen. Innbakt ligger to og halv time avtalt ukentlig overtid. Satsene øker med økende overtidsbruk og med kveld- og nattejobbing. I forhold til lønnsnivået for andre yrkesgrupper er ikke norske legers lønn høy, også når alle tillegg medregnes. Målt i forhold til gjennomsnittlig lønnsnivå er lege-lønningene høyere i alle andre land som rapporterer til OECD.

Wikdahl har rett i at vi har gode ordninger for utdanning og fagutvikling, bedre enn i de fleste andre land. Ordningene har bidratt til å sikre at vi har godt oppdaterte og skolerte leger i sykehusene – et felles gode. Mange av kurs- og permisjonsrettighetene direktøren omtaler i sitt innlegg har faktisk kommet til som en motytelse for et lavere lønnsoppgjør enn partene ellers ville kunnet enes om.

Men konflikten mellom partene dreier seg verken om permisjonsordninger eller lønn. Det har også Spekter erkjent. Det er da vanskelig å se Spekters mange utmalinger om legers lønn og goder som annet enn en form for bakvaskelseskampanje. Også her opptrer Spekter konsistent. Vi så den samme kampanje-taktikken i konflikten med sykepleieforbundet om helgejobbing.

Konflikten dreier seg om arbeidstid utenfor lovens grenser. I flere tiår har sykehus-legers arbeidstid vært regulert i en kollektiv avtale som tilsidesetter lovens bestemmelser. Spekter mener nå å ha funnet et smutthull i avtalen som muliggjør at de kan inngå individuelle avtaler med hver enkelt lege. Fordi legene ikke er omfattet av lovens vern settes de i en særdeles vanskelig situasjon. Stilt overfor en mektig arbeidsgivermotpart - som ikke er grensesatt - er den enkeltes forhandlingsmakt forsvinnende liten.

I sykehuset Østfold har vi allerede gjort oss erfaringer med Spekters nye avtalepraktisering. Det fungerer særdeles dårlig. Legene utsettes for et sterkt press for å påta seg betydelig arbeidsbyrde – uten mulighet for beskyttelse. Vi har allerede sett at leger jobber fire helger på rad, og mer enn 250 timer i løpet av en måned. Den enkelte er sin egen lykkes smed i et slikt system, og hverken tillitsvalgte eller verneombud har stort de skulle ha sagt.

Henvisningen til tilstandene før fremveksten av et organisert arbeidsliv - 1890-tallet - er ikke trukket av Legeforeningen, men av arbeidslivsforskere. Under arbeidet med Fabrikktilsynsloven (1892) ble regulering av arbeidstid et tema. Arbeidsgiverne uttalte den gang at å regulere arbeidstid ville være «fullstændig i strid med de bestrebelser for personlighetens frigjørelse i enhver retning, der er den moderne utviklingens høyt skattede særkjenne». De vant ikke frem, og noen år senere ble ti timers arbeidsdag innført.

Konflikten mellom Akademikerne helse og Spekter dreier seg om behovet for kollektiv regulering av arbeidstid. Det har en samlet norsk arbeidstakerbevegelse forstått. Derfor har de stilt seg støttende bak Akademikerne. I denne omgang er det sykehus-legene Spekter retter skytset mot. I neste omgang er det en annen gruppe. Wikdahls innlegg tilslører konfliktgrunnlaget, og befester inntrykket av arbeidsgiversidens splitt-og-hersk metodikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook