KAN BLI VERRE: Ønsker Hansson og Holmås (bildet) at kullveksten skal akselerere ytterligere? spør artikkelforfatteren. Foto: Jørn H. Moen
KAN BLI VERRE: Ønsker Hansson og Holmås (bildet) at kullveksten skal akselerere ytterligere? spør artikkelforfatteren. Foto: Jørn H. MoenVis mer

Spekulativt fra Hansson og Holmås

Klimautfordringen er alt for viktig og altfor alvorlig til å bli misbrukt i politisk spill.

Debattinnlegg

Den siste UKA har Heikki Holmås (SV) og Rasmus Hansson (MDG) hevdet at norsk oljepolitikk er en direkte årsak til lidelsene på Filippinene. Denne hårreisende beskyldningen stå uimotsagt: Klimautfordringen er alt for viktig og altfor alvorlig til å bli misbrukt i politisk spill.

La oss bare kort minne om at Verdens Meteorologiske organisasjon utelukker noen direkte link mellom klimaendringene og dette enkelttilfellet av ekstremvær. Dette gjør selvsagt ikke katastrofen på Filippinene mindre alvorlig; Norsk olje og gass mener at vi som verdenssamfunn må vi gjøre det vi kan for å hjelpe. Men vi kan ikke akseptere at linken mellom norsk olje- og gassproduksjon og katastrofen på Filippinene får lov til å feste seg. Denne sammenkoblingen er nemlig grundig feil, og leder fram til en slutning om at Norge burde fase ned/ut sin petroleumsproduksjon. Og dét ville vært, særlig av to årsaker, virkelig alvorlig for verdens klima.

IEA har gjentatte ganger påpekt - seinest i World Energy Outlook som kom i forrige uke - at fossil energi vil være en sentral energikilde for å dekke verdens behov i mange år framover. Byrået anslår i sine grønne scenarier at det i 2050 fortsatt vil være behov for omtrent 35 prosent olje og gass i verdens energimiks for å dekke det globale energibehovet. Dette innebærer at 90 prosent av dagens olje- og gassleveranser opprettholdes, at kullandelen må ned og at vi må lykkes med karbonfangst og -lagring. Vi ser gjerne at Hansson og Holmås svarer på hvordan dagens åtte prosent fornybare energiandel globalt skal dekke et tenkt, brått frafall av naturgass og olje.

Norge er verdens reneste olje- og gassprodusent med 60 prosent lavere CO2-utslipp enn det internasjonale snittet. Skulle Norge ha sluttet å produsere olje og gass, ville altså skitnere produsenter ha tatt over. I verste fall ville produksjonen blitt erstattet av kull, som forurenser dobbelt så mye som gass og betraktelig mer enn olje. Forventet økning i kullforbruk fram til 2017 er på linje med dagens samlede kullkonsum i USA og Russland. Dette vil bidra til at kull i løpet av dette tiåret passerer olje som den viktigste fossile energikilden. Dette skjer allerede i store deler av verden, og er grunnen til at for eksempel Tysklands utslipp, på tross av fornybarveksten, ikke går ned. Ønsker Hansson og Holmås at kullveksten skal akselerere ytterligere?

For klimaets skyld er det grunn til å etterlyse miljøorganisasjoner og miljøpolitikere som integrerer sin idealisme med realisme: Vår tids største utfordring er å sørge for en politikk som hindrer tiåret vi er inne i fra å bli kullets tiår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook