Spekulativt fra suksessforfatteren

Gabi Gleichmanns nye jødiske familiehistorie oppfyller ikke forventningene.

TÅREDRYPPENDE: Gabi Gleichmann brakdebuterte med «Udødelighetens elixir» i 2012. Nå er han tilbake med ny roman. Foto: NTB SCANPIX
TÅREDRYPPENDE: Gabi Gleichmann brakdebuterte med «Udødelighetens elixir» i 2012. Nå er han tilbake med ny roman. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Gabi Gleichmanns er født i Ungarn, vokste opp i Sverige og bosatt i Norge. Hans roman «Udødelighetens elixir» (2012) er en av de mest oppsiktsvekkende debutene siden Karl Over Knausgårds «Ute av verden». Den er oversatt til 13 språk, og den modne debutanten ble hyllet som en forfatter helt på høyde med den store romantradisjonen. Det var derfor med høye forventninger jeg åpnet det forlaget kaller en «ny, stor roman» fra hans hånd.

Einsteins elskerinne

Den har fått tittelen «Aurelia» etter sin hovedperson. Riktignok het hun først Golda. Men i likhet med en rekke klassiske romanfigurer, skifter hun navn når historien blir av det mer fantastiske slaget. Uten å røpe for mye, skjer navnebyttet ikke så lang tid før hun blir elskerinnen til en fysiker ved navn Albert. Det er mer enn at hans kone heter Elsa, som tyder på at etternavnet må være Einstein.

I «Aurelia» spenner Gleichmann opp et historisk lerret han fyller med spektakulære, men ikke alltid like troverdige historier. Aurelias beretning starter i Bratislava i 1909 og ender i New York to verdenskriger, et holocaust, to atombomber og en kald krig senere. Selv om han tyr til virkemidler av det melodramatiske slaget, lykkes han heller ikke med å forløse spenningen i romanen.

Allerede i prologen spennes den til bristepunktet. Der møter vi den norske jøden Aron Kohn. I dødsboet etter sin far finner han manuskriptet «Min historie» av Aurelia Mohr. Mens faren, Pavel, har fortalt at han ble tvunget til å drepe sin far under annen verdenskrig, får vi vite at manuskriptet skal avsløre sannheten om ham. Oppdagelsen kommer som en stor overraskelse på Aron, og med forundring begynner han å lese.

Følelsesladet dramatikk

Aurelias memoarer er fullt av følelsesladet dramatikk, dype hemmeligheter og sjokkerende avsløringer. Hun vokste opp i en svært streng jødisk familie, men da det kommer for en dag at hennes mor var en fattig sigøynerjente, setter det fart på hennes omskiftelige liv. Da hennes egne erotiske lyster våkner, får hun et barn som settes bort. Og med det legges det ut tråder som knytter hennes historie til Arons far.

En av de tingene som driver lesingen videre, er forventingene om når trådene skal nøstes opp.

Det er ingen tvil om at Gleichmann har skrevet en helt usedvanlig handlingsmettet beretning. De tåredryppende hendelsene kommer på løpende bånd. Og klisjeene blomstrer på sidene. «En vind jaget mørke skyer over den lave novemberhimmelen», lyder åpningen. Skildringen av Aurelias seksualitet øser av den erotiske triviallitteraturen: «Ingenting ga meg større glede enn å leke med kroppen min.»

Den største svakheten er likevel at Aurelias beretning aldri griper inn i Arons og Pavels liv. Spenningen fra prologen ebber ut i luft, vind og nesten ingenting.

Gitt de sterke virkemidlene Gleichmann tar i bruk, er ikke «Aurelia» bare en sentimental roman, men den forteller også en konstruert og spekulativ historie.