Spekulativt om samliv

SKILSMISSE: I en kronikk i Dagbladet 9. september redegjør Frode Thuen for de siste års utvikling i skilsmissetallene. Det er riktig som han sier at vi har sett en nedadgående trend, en trend som vi finner igjen i alle aldre under 50 år. Men denne nedgangen gjelder kun for en toårsperiode. Erfaringen tilsier at disse tallene gjerne går litt opp og ned og at en derfor skal være forsiktig med raskt å proklamere ny trender. Og det er ikke riktig at vi før det har hatt en jevn økning siden 1960-tallet. Også gjennom store deler av 1990-årene pekte skilsmissetallene nedover.

Men om skilsmisseratene er på vei ned, hva kan det skyldes? Her er Thuen like klar i sin tale. Aktiv forebyggende innsats og ikke minst den store utbredelsen av samlivskurset PREP må antas å ha mye av æren. Og han konkluderer med at vi nå har fått klare indikasjoner på at en slik innsats virkelig nytter. I følge han har det vist seg at slike kurs kan redusere skilsmisser med opptil 50 prosent. Pene tall, men kanskje er det som erfaring fra mye forebyggende arbeid viser, de som trenger det minst er gjerne de flinkeste til å møte opp. Underforstått at de som velger å gå på samlivskurs er mer enn vanlig motivert for å bevare ekteskapet.

Å slutte om årsak og virkning er det vanskeligste vi gjør innen samfunnsforskning. Og ekstra vanskelig er det når endringer på samfunnsnivå knyttes sammen på denne måten. Noe sterkere står vi om vi ser på endringer hos enkeltindivider, men også her er det mange fallgruver.

Ser vi på dagens samliv er nå hvert fjerde et samboerskap, resten utgjøres av gifte par. Andelen samboere har økt jevnt og trutt i flere tiår og er i klart flertall blant de yngste. Men hvordan det egentlig står til med våre samliv, lar seg ikke lenger alene lese ut av skilsmissestatistikken. Det vi mangler og kunne trenge, er en løpende statistikk over inngåelser og oppløsninger av samboerskap, det vil si et supplement til det vi vet om ekteskap og skilsmisser.

Mange analyser peker mot at det er de mer stabile parene og de som har størst barrierer mot samlivsbrudd som lettest gifter seg, mens de som er mer usikre på forholdet og mer innstilt på at det kan bli brudd, oftere vil nøye seg med å sambo. Om dette er riktig, er det også rimelig å forvente at skilsmissetallene vil gå ned. Der tidligere mer enn 90 prosent av årskullene lot seg smi i Hymens lenker, skjer det nå en seleksjon.

At dette kan gi et fall i skilsmissetallene har vært foreslått av forskere i mange land. Det kan selvsagt skyldes som også Thuen er inne på, at utviklingen i skilsmissetallene styres av mange og sammensatte faktorer. Derfor bærer det også galt av sted når én faktor, samlivskursene, tillegges så stor og rask effekt som det Thuen gjør.

Vi underkjenner ikke at samlivskurs kan være et gode for par i alle aldre, men å tro at effekten umiddelbart skal kunne leses av på skilsmissetallene er for enkelt, for ikke å si naivt.