Spekulativt

Du har spill som er innovative, du har spill som er grusomme- og du har spill som forsøker å være innovative ved å være grusomme. «Manhunt» kan trygt plasseres i sistnevnte kategori.

Fra de prisberømte skaperne av «Grand Theft Auto»-spillene kommer her noe som ikke kan beskrives annerledes enn, vel, en drapssimulator.

Du spiller James Earl Cash, en hardbarka drapsmann som er klargjort for henretting. Det skjer imidlertid ikke, du blir snarere hevet ut i et snuff-realityshow gjennomgående regissert av den mystiske Mr. Starkweather.

Mutters aleine i et svært dystert og mørkt bylandskap, må du smyge deg gjennom skyggene i håp om å overleve. Rundt om i gatene vandrer bander med hunters , som alle bare har ett mål for øye; å ende livet ditt effektivt og brutalt.

Det er derfor du må komme dem i forkjøpet, og snike deg innpå bandemedlemmene, én etter én, og ta livet av dem. Dette gjør du ved å holde inne en egen henrettelses-knapp.

En uggen close up -effekt gjør dette til en svært grafisk og ubehagelig affære, som kan sies å markere et høydepunkt - eller lavmål - i spillvold.

For å si det rett ut: Dette er jævlige greier, og selv de over 18 år bør tenke seg godt om før de går for «Manhunt».

Da hjelper det heller ikke at spillet er repetetivt, plaget av småfeil og etterhvert også ganske (tro det eller ei) kjedelig.