KOMMENTAR: Det begynner å bli en stund siden Spellemann utelukkende ble forbundet med storslagen feiring av norsk musikk, fest og jubel. I en årrekke har Norges lengstlevende musikkpris møtt motbør fra de fleste hold.
Er Spellemann akterutseilt? Er kategoriene utdaterte? Hvorfor blir ikke de spisse kategoriene vist på TV? Er sendingen for lang, for kort, for traurig eller for lett? Og ikke minst - var det riktig artist som fikk den gjeveste prisen av dem alle, Årets Spellemann?
Sånn går nu dagan, som de sier nordpå.
Bråket stilner nok neppe med det første, og det er kanskje en god ting? Norsk musikk og musikkbransje er i en rivende utvikling og da kan det jo værende utfordrende for institusjonene å henge med. Det hadde vært mye verre om det var motsatt: Musikken først, så får måten man anerkjenner den komme i andre rekke.
Det sagt, så er det vel ikke så mange som vil protestere på at gutta, som kunne ha trengt en IKEA-handlevogn med seg på utdelingen for å få med seg hjem alle prisene som haglet i deres retning i kveld, ikke har fortjent det.
Karpe tok med seg hjem prisen i alle kategoriene de var nominert med unntak av Musikkvideo. Duoen vant i kategoriene Pop, Årets låt, Årets låtskriver, Årets tekstforfatter og Årets utgivelse. Med en sånn uttelling ville vel det være smått merkelig om de ikke skulle få med seg det gjeveste trofeet av dem alle også, nemlig Årets Spellemann. Fasiten på kortet der også besto av fem bokstaver i følgende rekkefølge: KARPE.
Med det er tospannet også rekordgrossister. Ingen andre band har vunnet Årets Spellemann to ganger, og ingen andre artister eller band har reist hjem med seks priser i veska. Det er intet mindre enn imponerende.
Men så er det lite som er ved det normale når Karpe klekker ut nye sprell, enten de lager konseptplater, kjøper seg hus i Skien for å holde intimkonserter, eller fyller Spektrum ti ganger. Hva blir det neste? Det vet bare Magdi og Chirag.
For oss andre er det bare å bøye seg i støvet for Norges skarpeste pop-snekkere, og high five alle andre som kunne stappe en harpe på innerlomma etter endt utdeling. Det gjelder ikke minst hedersmann og hedersprisvinner, Lillebjørn Nilsen.
