Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Spellemann uten sprell

Lapskaus av uforenlige hensyn og ambisjoner.

Spellemann 2007 Terning3 TV 2 i går kveld. Programledere: Thomas Numme og Harald Rønneberg. TV: Det er kanskje ikke så rart at Spellemannprisen – relativt uangripelig programledelse av Thomas Numme og Harald Rønneberg til tross – hvert år ender opp som en tv-lapskaus av uforenlige ambisjoner og hensyn: Kommersialitet og sjangerbredde. Flås og alvor. Forsøk på glamour i et uglamorøst land.

Derfor har Spellemann også en lei tendens til å se ut som en parodi på seg selv. Bisarre kombinasjoner av priskategori og prisutdeler, som Lene Nystrøm som prisutdeler i viseklassen, og Jenny Jensen i hip hop. Dvaske takketaler – den velartikulerte Spellemannvinner ser ikke ut til å eksistere. Og bildeglimtene av artistene i salen er som alltid en god temperaturmåler: De ser enten ironisk henrykte ut, eller de ser ut som de er nær ved å omkomme av kjedsomhet.

Ironisk distanse

Uansett – det ser ikke ut til at de klarer å ta det de er med på riktig på alvor. Så hva med tv-seerne? Det blir i beste fall tv-underholdning som enten må nytes med ironisk distanse eller med minimalt med forventninger, en langdryg krysning av «Senkveld med Thomas & Harald» og VG-lista Topp 20 som tar deg motstandsløst gjennom en pose med saltsenger.

Som musikkpris står det ikke like dårlig til. Spellemannprisen skal ha for å ta til seg nær sagt alle typer kritiske signaler fra år til år. Slik har prisen de siste åra opplevd noe av en musikalsk vitalisering i kappløpet med sin tidligere så brysomme utfordrer, Alarmprisen.

Konsensusprisen

Ikke et år uten noen små eller medium store arbeidsulykker i juryarbeidet, selvsagt, men stort sett får Spellemannprisen med seg hva som var fjorårets beste norske plater, de plasseres stort sett i fornuftige kategorier, og det er sjelden – i år var intet unntak – det plukkes ut hårreisende vinnere. Spellemann er på mange måter blitt en litt skoleflink, bortimot rettferdig konsensuspris, og det er slik sett grunn til å stille spørsmål ved om det ikke egentlig var litt morsommere før da Spellemannkomiteen gjerne var helt på jordet.

At det mest uforutsigbare som skjer var at vi for første gang på cirka tusen år fikk en annen vinner i dansebandkategorien enn Ole Ivars, at Even «Magnet» Johansen brøt røykeloven og at Susanne Sundfør etter en lengre enn lang kunstpause ytret et poengtert feministstatement, vitner om at det hersker fred og fordragelighet i Musikk-Norge anno 2008. Og som metalvinner Mayhem så presist oppsummerte det: «Spellemann er et ’sleike ræva’-opplegg. Men vi tar imot».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media