Spellemannsprisen 2015:  Christine Sandtorv vant i kategorien barneplate.  Foto: Carina Johansen  / NTB Scanpix
Spellemannsprisen 2015: Christine Sandtorv vant i kategorien barneplate. Foto: Carina Johansen / NTB ScanpixVis mer

Spellemannsbrisen 2015 - 7 menn anmeldt på etterfesten

Rapport med terningkast fra Spellemannfesten, Stavanger Konserthus, 17. januar 2015.

Meninger

Spotlights, kameraer, gallakjoler. Vi er nominert, Aslak Borgersrud og jeg, i kategorien «Beste barneplate». Det er gratis champagne. Alt blinker. Aslak er litt vant med bransje, han vet hva man ikke gjør. Ikke jeg. Jeg skulle gjerne følt meg mer bransje. Vi har med oss vår featuring artist, fetter Elvis. Elvis er min mammas fetter og derav en slags onkel. Onkel Elvis var min medsammensvorne i Norske Talenter 2012. Vi finner på en lek, Elvis og jeg. Vi skal gå og føle bransjen på folk. La oss ha en regel: Vi føler bare på dem vi liker.

Oppdrag 1: «Snakke litt» med Admiral P

Admiral P og rastafaribanden hans er ikke kledd i mørk dress slik invitasjonen krevde. De sitter i et hjørne og er kule, mørke i huden og virker malplassert. Getto. Herlig! Jeg sier: «Hei, sjef. Jeg vil hilse. Jeg vil fortelle, når jeg hørte Snakke Litt på radio første gang, så stoppa jeg bilen for å høre alt». Jeg er oppriktig. Han mumler litt og legger hodet bakover så blikket hans sklir langs nesa. Han nikker aksepterende. Naturlig skeptisk til hvite folk, føler jeg, men aksepterende. Det er mest jeg som snakker litt, ellers står banden stille eller svarer kort på gebrokkent svensk. Når det etter hvertttt blir i overkant awkward legger jeg hodet bakover og takker for meg. Admiral P, terningkast 4

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppdrag 2: Se Kaptein Sabeltann i øynene

Elvis vet ingenting om Kaptein Sabeltann. Han har to døtre, og var selv aldri en gutt i Norge. Så, jeg forklarer: «Terje er i vår kategori. Han er litt skummel. Ingen vet helt om han er businessmann, musiker, eller pirat». Terje står der med en vakker dame, formodningsvis egen dame, og ellers virker han ikke nedløpt av venner. Terje har en fin sveis, fin holdning og fint smil. Terje har alltid den fine sveisen og det fine smilet og er fin fra alle vinkler. «Hei Terje, kan du fortelle meg om rød løper? Hva skal man gjøre?». Han svarer: «Ja, den åpner da og da, så gjør man sånn og sånn. Det var i alle fall slik for 5 og 10 og 15 og 20 år siden.». «Ok, takk.» sier jeg «..og lykke til.». Behagelig fyr. Spanderte ikke en gratis champagne akkurat, men hyggelig smilende. Terje Formoe; Terningkast 4

Oppdrag 3: «Jeg klarte å pønske ut et ønske, å være sidekick til Leo Ajkick...»

Fetter Leo står alltid med en gjeng rappere. Det likner på Admiral P-settingen, men mer sentralt og i en mer stilfull bekledning, Leo ser mer ut som bodyguard en sjef. Han snur seg mot Elvis først. Sikkert fordi de er like høye. «Ej, Elvise?» spør Leo. «Ej, odkud ti?» svarer Elvis. «De roper på deg!» peker Elvis og Leo lover oss en øl seinere. «Spellemann burde ha en egen kategori P. For Store P, Onkel P og Admiral P... og kanskje Gatas P» sier Elvis. Leo Ajkic, terningkast 5

Så, der satt vi, litt nominerte Aslak og jeg. Vi satt mellom Terje Formoe, og Christine Sandtorv, stjernetellerinne. Du kunne se på dem at de også var litt nominerte.

Ooog vinneren eeer... «Ikke Aslak og Igor!»,

Vinneren ble Christine Sandtorv, stjerneteller.

Når hun kommer tilbake fra scenen med spellemannen sin peker jeg. Ja, jeg får lov til å ta på den. Passe tung. Føles godt. Så prøver jeg å løpe, men Christine passer godt på. Hun holder fast. Jeg fikk den ikke. Men, nå har jeg uansett begynt å lage en sang om den spellemannen, bare for å få det ut av systemet.

Oppdrag 4: Trøste Aslak

Så var den offisielle delen over, og kort tid etter det opplyser Aslak oss om at han trekker seg ut for å sove, han er mindre imponert av bransjen enn av puta (skylder på dama). Han får en klem. To klemmer. Skuffende. Aslak Borgersrud, Terningkast 1.

Elvis og jeg ble igjen. Vi måtte ha noe igjen for de dyre bransjebillettene.

Oppdrag 5: Hoppe på Blipp!

«Se, der er jo Blipp-mannen.» Blipp programledet Norske Talenter den gang Elvis og jeg var med. «Eeeeey!» roper Blipp og peker mot Elvis, og Elvis peker mot Blipp og roper «Eeeeey!», de barker sammen i en kjempeklem, og knuser et par flasker og et glass. To servitører kommer krypende og begynner å sope. Mens Elvis står i klem med det svære gliset til Blipp og roper: «Eeeeey!», og Blipp svarer «Eeeeeey!», så roper jeg: «Jeeey! jeg vil også ha klem.» Men det var det ingen som hørte, for akkurat da sklir det inn ei søt brunnette langs min venstre skulder og fikk den klemmen som jeg skulle hatt. Jenta sier: «Husker du meg?». «Eeeeey!», svarer Blipp og holder på å dette over en servitrise som soper opp glass. Da så jeg snittet mitt, så jeg roper igjen: «Ey, få en klem!», og Blipp snur seg og roper «Eeeeeey!» og klemmer meg, og jeg kikker på brunnetten som nå ser litt snytt på oss. Nå skulle jeg også til å si noe mer, men inn fra høyre kommer to blondiner og faller rett inn i en dobbeltklem. Og bak dem kommer en kar som peker på Blipp og roper «Eeeeey!», og plutselig er han og Blipp i knestående og breaker. Jeg smiler til brunnetten og kikker på Elvis: «Vi går videre». Stian Blipp, terningkast 5.

Oppdrag 6: Bryte tabu med Abu

Abu, i stilig svart dress, står sammen med en kar til, tilsynelatende pakistaner, også velkledd. Abu er komiker, tenker jeg, jeg er også komiker, tenker jeg. Jeg går og sier til Abu at han kul. «Ja?» sier Abu, men blikket sier «Hva er det du vil?» Jeg sier: «Hei, skulle bare hilse, du er kul. jeg liker greia di. Sånn og sånn. Jeg er nominert, og jeg ville hilse». «OK!», svarer han, men blikket sier: «Og, hva er det du vil?» «Nei, det var bare... OK.» Jeg hinker litt bakover som en unnskyldende kineser etter å ha levert feil bestilling. Brrr, det var kjølig ass’. Kan kanskje forklares med at han bare var her for å danse litt «Salsa, Tequila». Abubakar Hussain, terningkast 3

Oppdrag nr. 7: Stein Torleif Bjella

Bjella. Respekt. Jeg hører hvert ord i sangene hans, jeg oppfatter dem, de går inn. Han synger liksom fra plata rett inn i øret på meg. Hvordan tar man opp slike sanger? Etter utdelingen ser jeg Bjella stå med to andre. Jeg stiller meg en halv meter ifra og lener meg beskjedent fram. Han løfter hodet, spagettiwestern sakte, og kikker på meg. Og jeg sier: «bla, bla, bla..». Og han svarer: «Så. Det er deg, altså!», tydelig og sakte, «Fin plate», og det virker som om alle de 800 menneskene rundt oss blir borte. «Synd at dere ikke vant. Har du brent takketalen enda?» spør han. Det hadde jeg ikke gjort, og jeg drar fram arket med stikkord og apeskrift. Han begynner å lese, sakte, høyt og tydelig. «Ja, ja.. sånn er det» sier han når han er ferdig, og kikker på meg som om han hadde all tid i verden. Uvant med så mye midndfullness som jeg er blir jeg plutselig redd for å ødelegge den gode stemningen med noe teit. «OK, ha det», skynder jeg meg å si mens han smiler rett inn i meg. Stein Torleif Bjella, terningkast 6.

Ferdig snakka litt. «Ja Elvis, nå kan vi gå og legge oss»