Spennende – og viktig

Velgjort om frihetsberøvelse og tortur

FILM: Ofte ligger ikke spenningsmoment i hva, men i hvordan. I og med at «Buenos Aires, 1977» er basert på en selvbiografi, er utfallet av historien gitt. Men det gjør ikke filmen mindre spennende.

Claudio Tamburrini er målvakt på et middelmådig fotballag, og er mye mer opptatt av fotball enn politikk. En dag møter det hemmelige politiet opp hjemme hos ham. De stiller mange spørsmål, men er ikke fornøyd med svarene, så de tar ham med seg. At det snart framgår at fengslingen beror på falske opplysninger, synes å være mindre viktig. Claudio blir offer for utspekulert tortur, både fysisk og psykisk. Vi skjønner at dette er toppen av isfjellet. At de få skjebnene vi følger i filmen bare er representanter for utallige ofre for militærdiktaturet som styrte Argentina mellom 1976 og 1983. Noen flyktet, men mange mislyktes. I dag regner man at ca. 30.000 mennesker forsvant sporløst i løpet av de sju åra «den skitne krigen» varte.

Viktig

Til tross for plasseringen i tid og rom oppleves ikke dette først og fremst som et politisk drama om hva som skjedde i Argentina. Dette kunne skjedd mange steder, til forskjellige tider. På den måten sier filmen noe mer generelt om maktberuselse og frihetsberøvelse. Torturister er sadister, uansett nasjonalitet, politisk overbevisning eller religiøs tilhørighet. Det gjør filmen universell. Og dessverre aktuell. De siste åra er det avslørt utstrakt brukt av tortur, også i land vi velger å sette merkelappen «demokratisk» på. Om det aldri så mye er utført i friheten og sikkerhetens navn, er ingen unnskyldning. Derfor oppleves filmer som dette både nødvendig og viktig.

Dokumentarisk preg

Det brukes mye håndholdt kamera, bildene domineres av kjølige blå og grønntoner, lysbruken er sparsommelig. Det er med på å framkalle et dokumentarisk preg som føles riktig. Å utmale torturscenene i minste detalj har sikkert vært fristende. Men Caetano går i stedet motsatt vei. Det er egentlig svært lite som vises. Men det høres, og det er sterkt nok.

«Buenos Aires, 1977» har vunnet priser på mange festivaler, blant annet i Tromsø tidligere i år. Det er forståelig. For i tillegg til å være en vellaget film med et viktig budskap, er den spennende som en thriller. Da er det vanskelig å bomme.