Spennende Douglas

Få denne mannen til en norsk festival snart, skriver Dagbladets anmelder.

Besetningen er som på trompeteren/komponistens «Charms of The Night Sky» (98), Mark Feldman (fiolin), Guy Klucevsek (trekkspill), Greg Cohen (bass). Men den musikalske forundringspakken er annerledes denne gang, en moderne kammerjazz/samtidsmusikalsk åpenbaring der bare Nat Adderleys «The Little Boy with the Sad Eyes» og A. Newley/L. Bricusse/J. Barrys uoppslitelige «Goldfinger» bryter rekken av originalkomposisjoner.

Dave Douglas (37) er en av 90-tallets mest interessante nye amerikanske instrumentalister/komponister, med teknikk og oversikt som setter ham i stand til å forsyne seg fritt fra all verdens musikalske stilarter og forene impulsene i et høyst personlig uttrykk uten et øyeblikk å havne i slapt musikalsk sammensurium. Aller best beskriver han selv musikken sin, i en usedvanlig poengtert omslagstekst: Den eneste veien å gå er forover, likevel finnes det like mange veier forover som det finnes musikere...og det er blitt frustrerende klart at det ikke finnes noen måte å lage lyder på som ikke på en eller annen måte referer til ett eller annet som er laget før.

Han har spilt på norske festivaler, både som leder og «sideman», og med «A Thousand Evenings» er det bare å hente ham tilbake, det være seg til en jazzfestival, kammermusikkfestival eller Ultima. Det kommer ikke mer spennende musikk fra USA for tida enn Dave Douglas'.