Spennende, men uryddig

Arne Berggren har skrevet en uventet bok, nærmest en familiekrønike fra siste halvdel av århundret, der fortellerstemmen veksler mellom en far, arkitekt i bevaringsbransjen, og sønnen Halvdan, eiendomsmegler.

Felles har de en hang til å observere ørsmå forandringer i sinnstilstander, det som i boken - og i vitenskapen - går under navnet Webers lov. En psyko-fysisk lovmessighet: Den tilvekst til en ytre påvirkning som skal til for å fremkalle en såvidt merkbar forskjell i fornemmelser, som er proporsjonal med påvirkningens størrelse.

Utbrent

I «Webers lov» handler det om suicidale tilbøyeligheter, åpenbare i farens tilfelle. Sønnen går frem og tilbake mellom farens historie og sitt eget dagligliv. Han føler seg personlig utbrent og søker psykologhjelp. Der finnes både i farens og hans eget liv kvinner som kommer til å spille store og overraskende roller.

Rydd opp

Thrillerforfatteren Berggren fornekter seg heller ikke her. Innvendingen må være at komposisjonen blir uryddig og uoversiktlig. I all enkelhet kan det faktisk være slik at man ikke riktig vet hvilken «han» vi blir konfrontert med. Det skulle være enkelt å rydde opp i, for en hendig forlagsredaktør. Og jeg er ikke i tvil om at Berggren fremdeles har mye å gå på.