Spennende om Los Alamos

Spennende og tankevekkende om atombomben

BOK: Forskningssenteret Los Alamos i New Mexico skrev seg uutslettelig inn i historien da atombombene ble sluppet over Japan i august 1945. Men ante forskerne hvilke vanvittige konsekvenser bombene fikk? Dette spørsmålet tar Olav Njølstad opp i sin nye roman.

Filmmanus

Njølstad er til daglig forskningssjef ved Nobelinstituttet, men ved siden av har han skrevet to bøker, thrilleren «Mannen med oksehjertet» for to år siden, og nå «Brennofferet». Den er i utgangspunktet ingen thriller, men har i seg mange av sjangerens elementer. Likevel er det en annen sjanger Njølstad har latt seg inspirere av: Undertittelen er «Elie Ezerman-filmen verden aldri fikk se», og det sier noe om bokas oppbygging og dramaturgi. Dette er liksom et etterlatt filmmanus fra en fiktiv regissør, og kapitlene er dermed utstyrt med innledende scenebeskrivelser. Et snedig grep, vil kanskje noen mene, men i lengden blir det både tilgjort og slitsomt. Noen steder fungerer det, andre steder havner det bare i veien for framdriften i teksten, og da er vel egentlig poenget borte?

Lesverdig

Men bortsett fra det inneholder «Brennofferet» rikelig med spennende og leseverdig stoff. Njølstad tar oss med til Los Alamos de hektiske dagene før bomba slippes, hvor Elie er gjest hos forskeren Abraham Urenthal. Abraham er kjernefysiker og dermed en sentral person i utviklingen av atombomben, mens hans kone Sarah er den uoppnåelige kvinnen som Elie Ezerman er håpløst forelsket i. Hun har også litt for avvikende meninger som er irriterende for de sikkerhetsansvarlige i den lille byen. Los Alamos-samfunnet er stolte av det de har vært med på å bringe fram, og alle venter spent på beskjed om at bomba skal slippes og at Japan kapitulerer. Men når alvorets øyeblikk kommer, melder også tvilen og, hos noen, avskyen seg. En ting er å jobbe med et nytt våpen i et isolert laboratorium, en annen ting er å oppleve det i bruk. Romanen følger også Urenthal-parets eneste barn, Isaac, som er jagerpilot på et hangarskip og som havner i japansk fangenskap. Opplevelsene hans er bokas mest grusomme passasjer, men samtidig settes japanernes umenneskelige behandling av krigsfanger («Genèvekonvensjonen? Aldri hørt om den!») opp mot amerikanernes nesten totale utslettelse av to japanske byer for å få en endelig slutt på krigen. En tankevekkende roman, som hadde stått seg godt uten filmmanus-rammen.