FANTASTYSK: Iselin Alvestad er en av de norske fantasyforfatterne som leses av flest om dagen. Hun fletter inn mange lag av politikk og moderne tankegang i sine ellers veldig fantasifulle ungdomsøker. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
FANTASTYSK: Iselin Alvestad er en av de norske fantasyforfatterne som leses av flest om dagen. Hun fletter inn mange lag av politikk og moderne tankegang i sine ellers veldig fantasifulle ungdomsøker. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Spennende stemmer gjenoppliver fantasy

En uke før «Hobbiten»-premieren.

(Dagbladet:)- Fantasysjangeren er helt klart en trend i tiden, sier bokansvarlig på Ark Egertorget, Marit Grue.

- Vi har ikke tidligere hatt egen fantasyhylle på ARK, men det må vi få oss nå. Vi ser at publikummet blir stadig større, legger hun til.

Flere unge, norske forfattere konsentrerer nå alle sin tid om å skrive fantasy. Kristine Tofte skriver serien «Song for Eirabu», som bokbloggerne har trykket til sitt hjerte. Ruben Eliassens «Phenomena»-serie har totalt blitt trykket i 130 000 eksemplarer. Også har du Iselin Alvestad, forfatter om natten og statsansatt med hemmelige oppgaver om dagen. Hun har skrevet «Alanya»-serien, med et opplag på hele 30 000.

Alle er del av en bølge av nye, norske fantasyforfattere som vil tøye grensene for hele sjangeren.

Ny vår Salgstallene viser at det fortsatt er de store internasjonale suksessene - «Twilight», «Game of Thrones» og «Harry Potter» - som trekker flest lesere inn i fantasyens verden.

- Men den norske fantasylitteraturen for ungdom er et veldig spennende felt i stadig utvikling, sier Johanne Askeland Røthing, barne- og ungdomsredaktør i Aschehoug.

Politisk fantasy Iselin Alvestad kan trygt sies å være en av disse nye, spennende stemmene.

- Når folk skriver romaner om å putle på gården og stelle med båten, tenker jeg: ta deg en tur til Bangladesh, se hva som skjer i verden! sier hun friskt til Dagbladet.

Oslo-jenta har studert konfliktløsning i Berlin, Øst-Asia-studier på Blindern og kung fu i Hong Kong. Til daglig jobber hun i et forvaltningsorgan under justisdepartementet som jobber med internasjonal politikk og midtøsten. Detaljene er hemmelige.

- Siden jeg er statsviter, synes jeg det er spennende å skrive om tyranni og demokrati, sier Alvestad. Den politiske tankegangen i boka er kompleks - for eksempel regjeres Alvestads verden av et Trollråd, som er like handlingslammet som vårt FN.

Hvordan hun får det til er en annen sak - på toppen av bøker og jobb, har 34-åringen en liten datter.

Sjanger i utvikling Anette Garpestad har lagt merke til at fantasy er i ferd med å endre seg drastisk - sjangeren har fått mindre konkrete rammer og appellerer også til et eldre publikum.
 
- Fantasy blir mer kombinert med realistiske elementer, og det gjør segmentet større. Det er ikke lenger noe bare unge gutter leser, sier hun. 

Alvestads bruk av storpolitikk er blant disse nye taktene. En annen ting er hvordan hun vil gi seg i kast med skjebnetenkningen som dominerer i klassikerne.

- Alanya innser i løpet av bøkene at hun kanskje ikke er så «utvalgt» som hun blir fortalt - at den slags skjebnebestemte forestillinger kanskje bare er noe vi mennesker bruker for å gjøre virkeligheten forståelig.

Kvinnekamp Kvinnekampen har for lengst nådd fantasybøkene. Flere av de nye norske fantasytalentene er kvinner. Helten i Alvestads bok er en ungdomsjente. Der de gamle heltene som Tolkien kunne ha lange, krigstekniske passasjer om strategi, har de nyere bøkene er større fokus på relasjoner og følelser underveis i historien.

- «Twilight» bidro til denne utviklingen, ved å legge til mer feminine elementer, sier Marit Grue.

Det er som Alvestad sier selv:

- Litteraturen er jo ikke bare virkelighetsflukt.