PÅ BARRIKADENE:  Demonstranter møter politiet i de pågående demonstrasjonene i Hong Kong. Foto: Xaume Ulleros, AFP Photo
PÅ BARRIKADENE: Demonstranter møter politiet i de pågående demonstrasjonene i Hong Kong. Foto: Xaume Ulleros, AFP PhotoVis mer

Spenning og splittelse

Demonstrasjonene burde ikke komme som en overraskelse på noen.

Meninger

Skyer av tåregass har lagt et slør over sentrum av Hong Kong. Samtidig har studenter med fargerike paraplyer inntatt frontlinjen i konflikten mellom fastlands-Kina og den semi-selvstyrte byen i sør.

Demonstrasjonene burde ikke komme som en overraskelse for noen. Den politiske og kulturelle splittelsen mellom Hong Kong og Beijing har utviklet seg over tiår, spenningen over spørsmålet om allmenn stemmerett har bygget seg opp i årevis, og demonstrasjonene har vært varslet i flere måneder.

Den tidligere britiske kolonien som ble gitt tilbake til Kina i 1997, har ikke vært et representativt demokrati tidligere. Kinesiske myndigheter ser heller ingen grunn til å påskynde utviklingen av Hong Kong i den retningen.

Mange av Hong Kongs innbyggere er dessuten svært komfortable med den nåværende politiske situasjonen. Likevel har et stort antall nå mobilisert for at et representativt demokrati skal virkeliggjøres. Ifølge avtalen som Hong Kongs tilbakeføring til Kina bygger på, skulle den tidligere kolonien i femti år fremover få lov til å opprettholde sitt særegne juridiske og finansielle system, i tillegg til å beholde uavhengige domstoler, ytringsfrihet og retten til fredelige protester.

Hong Kong ble også lovet, og her ligger stridens kjerne, en «høy grad av autonomi». Dette betød en utvikling mot allmenn stemmerett i frie valg, selv om dette løftet var gitt på bakgrunn av en særdeles vag timeplan.

I august imøtegikk Beijing de politiske kravene fra Hong Kong ved å tillate at byens neste leder skulle utpekes gjennom et valg hvor alle myndige innbyggere kunne avgi stemme.

Imidlertid krevde Kommunistpartiet sentralt at antallet kandidater skulle begrenses til to eller tre, og at disse måtte være politisk spiselige for Beijing. Dette skulle sikres gjennom en godkjenningsprosess definert av Beijing. Resultatet var økte politiske spenninger i Hong Kongs forhold til fastlandet.

Avgjørelsen ble sett på som et brudd på Beijings løfter om å videreutvikle demokratiet i Hong Kong innenfor rammen «ett land, to systemer». Demonstrantene i Hong Kong er i stor grad en blanding av to ulike grupperinger: Den såkalte «Okkuper sentrum med kjærlighet og fred»-bevegelsen, og studentgrupper som opererer som del av en separat kampanje.

Demonstrasjonene blir kalt paraplyrevolusjonen, på grunn av de ikoniske paraplyene som blir brukt som beskyttelse mot tåregass og hett subtropisk solskinn.

Paraplyene, sammen med gule bånd og sanger fra den kjente musikalen Les Miserables, har blitt symboler for protestene. Demonstrantene veiver med paraplyene til støtte for kravene om at Hong Kongs nåværende leder, Leung Chun-ying, skal gå av, og for et nytt valgsystem hvor det åpnes for en fri nominasjonsprosess.

Spesielt dette siste kravet vil det være svært vanskelig for Beijing å gi etter for, gitt deres sterke ønske om å beholde minst en hånd på rattet.

Protestene kan sees som høydepunktet i utviklingen av uoverenstemmelser og stridigheter mellom fastlandet og Hong Kong. Et eksempel er en omstridt sikkerhetslov som etter store demonstrasjoner ble trukket tilbake i 2002. Et annet er avskjedigelsen av Hong Kongs første leder.

I 2012 førte protester til at en upopulær plan om å gjøre skolesystemet «mer patriotisk» ble lagt på hyllen.

Men kravene som demonstrantene nå kommer med er så vidtgående og sensitive for myndighetene i Beijing at mulighetene for at demonstrasjonene kan føre frem denne gangen er langt mindre.

Beijing har vært kritiske til demonstrasjonene, stemplet dem som ulovlige, og sørget for at mediedekningen av hendelsene i Hong Kong er ytterst begrenset på fastlandet. De kinesiske myndighetene er bekymret for at demonstrasjonene skal få en smitteeffekt på fastlandet.

I tillegg frykter de at situasjonen skal påvirke forholdet til Taiwan. Myndighetene på Taiwan har uttrykt bekymring over det som nå utspiller seg, og er skeptiske til hvorvidt en «ett land, to systemer»-ordning vil kunne fungere for en gjenforening av Kina og Taiwan.

Kinesiske medier har også hintet frempå om at protestene har blitt oppmuntret av «utenlandske elementer», og har vært vare for Vestens syn på situasjonen. Det er også stor kinesisk bekymring for at protestene kan ende med å ha en negativ påvirkning på Hong Kongs økonomi, som er sterkt avhengig av utenlandshandel og politisk stabilitet.

Motstandere av de pågående protestene har uttrykt sterk bekymring for Hong Kongs langsiktige økonomiske utvikling dersom demonstrasjonene trekker i langdrag. Et eksempel er bevegelsen «Silent Majority» som har gjort seg bemerket i pro-Beijing- og næringslivskretser. De pågående demonstrasjonene er derfor et politisk minefelt for Kinas president Xi Jinping - ikke minst fordi de foregår under Kinas nasjonaldag 1. oktober.

Den grunnleggende tanken bak avtalen som hjemførte Hong Kong til Kina, og som tillater at Hong Kong beholder sitt eget og mer liberale politiske system i et halvt århundre, var at utviklingen på begge sider av grensen i løpet av denne tiden ville gjøre forskjellene mellom fastlandet og Kina minimale.

Utviklingen i de senere årene tyder derimot på at den politiske og kulturelle avstanden har økt, noe som gjør den politiske uoverenstemmelsen mellom demonstrantene og Beijing enda vanskeligere å slå strek over.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook