Spenning på Svalbard

Overbevisende krimdebut fra polarhelt.

BOK: Monica Kristensen har holdt en lav profil etter bruduljene i Redningsselskapet, og skriving har antakelig vært hennes form for avreagering og batterilading.

Resultatet har blitt kriminalromanen «Hollendergraven», som er et overraskende velskrevet debutarbeid.

Hode uten kropp

Tatt i betraktning Monica Kristensens fortid som polarforsker, er det derimot ingen overraskelse at handlingen i «Hollendergraven» foregår på Svalbard. Romanen er en lett makaber «whodunnit», hvor et hode uten kropp blir utgangspunkt for en omfattende etterforskning.

Åpenbart talent

Øya Prins Karls Forland er en del av Forlandet nasjonalpark, og enkelte områder er det ikke lov å oppholde seg på. Det gjelder blant annet en flere hundre år gammel nederlandsk gravplass, hvor kistene er skjøvet opp av tundraen og ligger delvis synlige i landskapet. Men dette forbudet gir den lille cruisebåten «Isbjørn» blanke i, og setter i land sine nysgjerrige passasjerer som gjør et funn de aldri vil glemme.

For et avskåret hode ligger i en av de gamle kistene, og det kan neppe være mer enn noen måneder gammelt. Men når Kripos og Sysselmannen kommer dit, finner de verken en kropp eller noe annet som kan identifisere den døde. I tillegg er det ingen savnede personer på Svalbard, så politiet har ingen åpenbare spor å gå etter.

Flere ganger i nyere tid har det virket som om norske forlag antar manuskripter fordi forfatterspiren er et kjent navn fra andre sammenhenger, og bøkene har da også vært deretter. Monica Kristensen har derimot et åpenbart talent for å skrive krim, for selv om «Hollendergraven» ikke er hundre prosent perfekt, har den så mange sterke sider (bokstavelig talt) at det er et uvesentlig poeng. Hun er dyktig på miljøskildring, hun har skapt troverdige personer (selv om det er litt for mange av dem), hun har stort sett et godt grep om dialogen og hun har konstruert en intrige som holder. En langt fra hodeløs debut.