LYKKES: Karsten Alnæs skaper levende skikkelser og riktig tidskoloritt.  
Foto: Lars Eivind Bones
LYKKES: Karsten Alnæs skaper levende skikkelser og riktig tidskoloritt. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Spenning til siste side

Velsmidd historisk roman fra Karsten Alnæs, mener vår anmelder.

||| BOK: En het junidag i 1914 kjører erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sophie i åpen bil gjennom Sarajevos gater.

Stemningen er spent, men tronarvingen for dobbelmonarkiet Østerrike-Ungarn overhører advarslene.

Ekteparet unngår så vidt en granat kastet av en ung serbisk nasjonalist. Likevel vil de gjennomføre prosesjonen: Franz tror på det gode, han er en fredens mann.

En misforståelse fører til at en annen av attentatmennene uventet får paret på skuddhold. Han fyrer av.

En ny verdenDenne avgjørende historiske hendelsen er det Karsten Alnæs bygger på i romanen «Ikke dø, Sophie!».

Drapene på Franz og hans kone fikk som kjent vidtfavnende konsekvenser: De førte i første omgang til at Østerrike-Ungarn erklærte Serbia krig.

Siden er skuddene blitt regnet som opptakten til første verdenskrig.

Romanen følger på den ene siden de to ofrene Franz og Sofie, og på den andre siden gjerningsmennene - tre tuberkuløse, unge menn - fra morgen gryr til katastrofen er et faktum.

Uten at den omfattende detaljkunnskapen virker påtrengende belærende, innvier Alnæs oss i bakgrunnen for attentatet, forteller om Franz og Sofies gode, men ikke anerkjente ekteskap, og om de unge terroristenes uro, sinne og tvil.

VelgjortOg Alnæs lykkes. Tidskoloritten sitter som støpt.

Han tegner et levende bilde av det kulturelle, religiøse og politiske klimaet i Europa, av livet anno 1914, og også av heten, stemningen og folkelivet i Sarajevo denne dagen.

Språket er sansevart og kontrollert. Av og til virker det litt vel høytidelig, men står likevel godt til tiden og menneskene som skildres.

En tett liten roman som bevarer spenningen fram til siste side.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 21. september 2009.

Spenning til siste side