Spenning uten slutt

BERGEN (Dagbladet): Spenning er et godt stikkord for scenekunst, og det holder som oftest stikk når man oppsøker Danseteatret i Bergen hvor norsk samtidsdans har sitt offisielle hjem.

Her er dansere med stor spennvidde og uttrykkskraft, her utforskes kroppens og bevegelsenes språk, men spenningen forløses ikke alltid i drama. Vårsesongens åpningsforestilling består av Ingun Bjørnsgaards prisvinner fra den nordiske koreografkonkurransen i samtidsdans i 1992: «Jomfruer i norsk landskap» og den nye oppfølgeren «Alminnelig norsk landskap».

Menneskene i disse landskapene har stort sett nok med å forholde seg til sine egne indre spenninger. På scenen posisjonerer de seg som på et sjakkbrett, uten spillets spenning, men i en raffinert koreografi med minimale virkemidler. Bjørnsgaard fascinerer som presis observatør, men først når hun tar skrittet fra laboratoriet og ut i alminneligheten med sine to mannlige dansere, blir dette mer pulserende liv enn dokumentasjon.

Koreografkollega og scenograf Vrjan Anderssons «Arrival of the Queen of Sheba» (laget for Cullbergballetten) har plassert en rød løper foran en grønn dør på siden av scenen. Enkelt og uhyre suggestivt. Tanken slipper ikke taket: Hvorfor, hvem, når? Mens vi venter - og lengter, får han oss til å følge dynamikken, de brå kastene, den blinde brutaliteten og øyeblikk av ømhet disse drivende dyktige danserne river oss med på. Mye er uavklart i dette dansedramaet, men det beveger deg.