SPANSKE FORVIKLINGER:  Politietterforsker Jonfinn Valmann blir sendt fra Hamar til den spanske solkysten i Knut Faldbakkens nye krim. Foto: Lars Eivind Bones
SPANSKE FORVIKLINGER: Politietterforsker Jonfinn Valmann blir sendt fra Hamar til den spanske solkysten i Knut Faldbakkens nye krim. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Spenningen uteblir i Knut Faldbakkens siste krim

Lyssky virksomhet på Solkysten.

ANMELDELSE: I Knut Faldbakkens forrige krim, «Natthagen», ble Jonfinn Valmann stilt overfor en sak med mange moralske nyanser og store etterforskningsfaglige utfordringer. Det var et arbeid som kledde den stillferdige politietterforskeren, og det resulterte i en god krim.

I «Turisten» blir Valmann, frivillig og ufrivillig, trukket inn i lyssky virksomhet blant skrålende nordmenn på Spanias solkyst. Det er en setting som ikke kler ham like godt.  

Hjem til mor

Spenningen uteblir i Knut Faldbakkens siste krim

Det viser seg at Valmanns mor, som han ikke har sett siden hun forlot ham og faren mange år tidligere, er bosatt i Spania. Hun blir utsatt for en bilulykke. Valmann blir kontaktet av UD som nærmeste pårørende og reiser ned for å se til henne.

Han kjenner ikke sin mor, og det er med mye motvilje han omsider setter seg ved sykesengen. Snart viser det seg at morens ulykke kanskje ikke var en ulykke likevel. Ting tyder på at hun har en kobling til internasjonale narkosmuglere, og Valmann bestemmer seg for å komme til bunns i saken. På veien møter han et særdeles fargerikt persongalleri som blant annet består av forføreriske nattklubbvertinner, motvillige spanske politisjefer, brutale russiske mafiamenn og mistenkelige norske utvandrere. Samt et par norske politispanere som nekter å hjelpe sin villfarne kollega.  

Stillstand og action

Som hovedperson er Jonfinn Valmann vanskelig å få tak på. Han er sterk og svak, aktiv og passiv, på en og samme tid. I Faldbakkens forrige krim bidro disse personlighetstrekkene til å nyansere romanens tema. I denne actionthrilleren kommer de mindre til sin rett.

I løpet av de første 150 sidene skjer det lite. Valmann både vil og vil ikke grave i morens hemmelige liv. Han nøler, han spiser tapas, sover på hotellsenga, nøler enda mer, og sånn holder han på så lenge at det for denne leserens vedkommende går på humøret løs.

Halvveis i romanen løsner det, og tempoet i historien blir høyere. Tvileren Valmann blir plutselig en handlingens mann, og siste halvdel av romanen preges av ren action. Den er bedre enn den første halvdelen, men likevel aldri mer enn middels.