DYNAMISK SAMSPILL: Tekst og tegning er i fruktbar dialog i barneboka «Lammet som ikke ville bli lår». Illustrasjon fra boka
DYNAMISK SAMSPILL: Tekst og tegning er i fruktbar dialog i barneboka «Lammet som ikke ville bli lår». Illustrasjon fra bokaVis mer

Spenstig duo skaper tvilsom, sort rebell

Morsom poet og enda morsommere tegner finner tonen.

ANMELDELSE: Gjeteren Jeff og hunden Voff tar sauene til seters. Ulven truer i heiene, mens de to gjeterne fordriver tiden med å samtale om så mangt, gjerne på rim. Jeff har gått livets skole, mens hunden er professor - betryggende nok utdannet i Baskerville.

Filosoferinger tar som kjent på. De to dyrepasserne sovner, og da benytter en rebelsk sau anledningen til... Ja, det må du nesten lese om selv.

En annen historie
Torgeir Rebolledo Pedersens andre barnebok viser en dreven forfatter som ikke bare drøfter dyrenes vilkår, næringskjeden og gjeting. Han hilser også til kjente eventyr, leker med språket, rimer, og introduserer ulne begreper fra voksenverden for barna, som «livets skole» og «sort får.»

Tegner Per Dybvigs rufsete strek er kjent fra mange barnebøker og akkompagnerer teksten på utmerket vis. I en fri og energisk tegnestil forteller han historien på sin måte. Illustrasjonene; penn- og blyanttegninger i sort-hvitt, tidvis med talende fargesetting, går i dialog med teksten, men underkaster seg ikke.

Spenstig duo skaper tvilsom, sort rebell

Tvert om kan tegningene fortelle en helt annen historie. Som innledningsvis, der bonden møter søkere til gjeterjobben. Hundene står ranke i kø. Den bakerste ser ut som han har forsynt seg av saueflokken mens han har ventet. Det sier teksten ingenting om. Dermed utvides fortellingen. Og den nyanseres, idet det ugne og makabre introduseres.

Kule sauer
Historien lider under en viss ubestemthet. Mye er oppe til diskusjon, og fortellingen kunne vært strammet. Likevel er boka lett å like, fordi den utfordrer. Illustrasjonene, særlig det oppmerksomme oppsynet på sauene, morer stort.

Dynamikken mellom tekst og bilde er spesielt god. De spiller sammen på en konstruktiv, ofte uroskapende måte.

For det er klart: Når ulven («Du som er gjødd på ukvemsord/Urskurk i alle eventyr») lover å ikke ta sauer med «UUUUÆÆÆ...FINITO BÆ,» samtidig som han sikler og holder potene i lyvekors, så blir man jo litt i tvil.