Spenstig, men rotete

Mye bra, men forfatteren roter det til på slutten.

BOK: Kjell H. Mære debuterte i fjor med kriminalromanen «En til evigheten», hvor han introduserte førstebetjent Thor Due ved lensmannskontoret i Valdres. Boka fikk god mottakelse, og i «Fra helvete og ned» er Due tilbake igjen for å løse nye krimgåter.

Ekstrapensjon

Den gamle offiseren Julius Wulff har funnet en sikker kilde til å spe på pensjonen med: Han presser penger fra andre militære, som han har gravd fram stygge hemmeligheter om. Resultatet har i åras løp blitt til en bankboks full av kontanter, men nå er noen i ferd med å avsløre ham.

Samtidig dør mannen som eier Helvete, et usselt lite småbruk oppe i Valdres. Han har to arvinger, to fettere som ikke liker hverandre, men det er flere andre som er interessert i å kjøpe eiendommen. Og oppdagelsen av et ukjent maleri av en gammel, engelsk landskapsmaler skaper også oppstyr, til og med på nasjonalt plan.

Utro med lensmannen

Selv om det er mer enn nok å gjøre for de ansatte ved lensmannskontoret i Valdres, har Due mye annet å styre med. For etter at han forførte lensmannen, lider han store kvaler både hjemme og på jobben. Han føler at han har sviktet kona, og forholdet til sjefen er dårlig fordi de ikke har fått snakket ut om sidespranget. Her skal det kanskje legges til at lensmannen er en kvinne.

Historien har en svært spennende opptakt, og det er et godt driv i den første halvdelen av «Fra helvete og ned». Men mot slutten mister handlingen noe av spensten, forfatteren roter det hele litt til for seg og mister drivet. Og selv om den røde tråden med den danske bartenderen er morsom, er den ikke så god at den fortjener å bli gjentatt med ujevne mellomrom gjennom hele boka. Men jeg ser fram til Kjell H. Mæres neste bok, for han har et helt opplagt talent for å skrive spennende krim.