CD: I alminnelighet er jeg skeptisk til at norske lyrikere blir forvandlet til visetekstforfattere etter sin død. Det har skjedd med en rekke framtredende poeter, fra Henrik Wergeland til Knut Hamsun, fra Herman Wildenvey til Rolf Jacobsen, fra Rudolf Nilsen til Inger Hagerup.

Lista er meget lang, og det er langt fra alltid at effekten er egnet til å tjene de lyriske elementene i teksten. Det er stor forskjell på en god sangtekst og et godt dikt. Og på en stor poet og en gjennomsnittlig vise/pop/rock-sanger.

Hauges stemme

Olav H. Hauge har også vært tonesatt tidligere. Det er ikke lenge siden både Berit Opheim og Sondre Bratland utga plater der de synger Hauge-dikt. Men Hauge har knapt vært behandlet så ambisiøst og omfattende som den dyktige musikeren Finn Coren gjør det på denne doble CD-en. 33 dikt og gjendiktninger fra Hauges hånd blir brukt som tekster, tilsatt et lydbilde man må kunne kalle storfelt, på grensa til det svulmende. Enkelte ganger lyrisk og fintfølende, andre ganger hardtslående og rockinspirert.

Musikalsk er prosjektet gjennomarbeidet og helstøpt. En lang rekke dyktige musikere er i sving. Foruten Corens vokal, glir Olav H. Hauges egen stemme inn i fem av innspillingene. Vekten er definitivt lagt på å få fram teksten. Coren har en god diksjon og lydbildet framhever hans sang eller resitering. Tekstheftet som følger plata, gjengir alle tekstene på norsk og engelsk.