Sperr dem inne!

Gjør ikke fortidas tabber på nytt, bygg ikke et nytt fengsel for barn, roper professor Thomas Mathiesen i ørkenen. Advarselen vekker minner om de langhårete seminarene midt på syttitallet da Mathiesen, Christie, Bratholm, Bødal, Feydt og mange flere faktisk lyktes med å få til en reform: De klarte å få lagt ned ungdomsfengselet. For fengsel nytter ikke.

Straff er et urgammelt middel til å opprettholde orden og forhindre uønskete handlinger, framfor alt ved å skremme livskiten av samfunnets medlemmer slik at de holder seg på matta. Før ble derfor folk lemlestet og henrettet på byens torg slik at alle kunne se at forbrytere fikk som fortjent. Straffeutmålingen fulgte en enkel logikk som at tjuver fikk handa hogd av sånn at det ble vanskeligere å rappe for eksempel et brød. Kjettere som tenkte ulovlige tanker, kappet man hodet av.

  • Men gradvis ble de middelalderske forestillingene erstattet av en gryende tro på at fangen gjennom soning kunne helbredes for sine tilbøyeligheter. I stedet for å kappe hoder og hender ble straff utmålt i passende perioder med frihetsberøvelse, altså et opphold bak lås og slå. I vår tid kom det på moten å gi dette oppholdet «et innhold» i form av opplæring og sosial trening. Det ble fiasko. Forbrytere kommer stort sett ut av fengslene nokså klare til å begå nye lovbrudd, i hvert fall når det viser seg like trøblete som før for dem å slippe inn i samfunnet.
  • Nå i høst er det skapt et inntrykk av at landets lover hele tida brytes av flirende, mørkhudede ungdommer. Dagens debattanter krever følgelig at disse ungdommene skal sperres inne, helst før de har gjort noe som helst. Visse hemningsløse politikere søker å utnytte folks grumsete fornemmelse av frykt for den angivelige horden. Middelalderske hevnholdninger blir hausset opp på dagens torg, som altså er visse typer debattprogrammer i TV. Den logiske forlengelsen av tone og innhold der i ruta blir å dømme forbrytere til korporlig straff, og la den gå som innringingsprogram med publikum i salen. Fra «Sentrum» til «Retterstedet», så å si. Slik kunne man vel oppnå å skremme livet av dagens seere, uansett om de kan snakke norsk eller ikke. Ikke sant?
  • Dette er en tid for krav om idømmelse av lange straffer som skal sones i sin helhet. Det er en tid for å skaffe seg stemmer på krav om at forbrytere skal få sin bekomst. Så lenge kjeltringene sitter bak lås og slå, kan de jo ikke rane verken barn eller voksne. Mer er det ikke å si om den saken.
  • I USA sitter 1,7 millioner mennesker (flertallet er naturlig brune i huden) på soning bak gitter og piggtråd. Det er en økning på 300 prosent i løpet av 25 år. Men selv med så mange kjeltringer i bur, har likevel en amerikansk mann 37 ganger større sjanse til å bli slått i hjel enn en britisk borger på samme alder. Heller ikke i USA kan det påvises en sikker sammenheng mellom hvor mange folk som settes i fengsel og den alminnelige kriminalitetsutviklingen. Så hva kan vi gjøre?
  • Det er ikke mye som virker, bortsett fra at folk har det bra. Der barna blir tatt vare på og ikke mishandlet, der det er nok å gjøre, noe å ta seg til på fritida og der det finnes mennesker som bryr seg, skjer det minst faenskap. Blant de offentlige tiltakene som nytter, er helsesøstre og frivillige som jobber i skoler og nabolag, og som går hjem til folk, snakker med dem og gir råd. I tillegg til mer og synlig politi. Valget står mellom å betale nå hva det koster å sikre alle en anstendig oppvekst, eller seinere punge ut mye mer til fengselsopphold, skadeerstatninger og legebehandling av ofrene. Men så mye ressurser finnes ikke at all kriminalitet kan forebygges bort, og den bør møtes med at politi og rettsvesen følger de lover vi faktisk har.
  • Både lovverk og lovbrytere fortjener å forsvares mot TV-bøller i dress og slips. Kanskje debattlederne i TV frivillig vil la seg sperre inne for en stund? Da ville de både få vite hva de snakker om, og få sjansen til å motbevise påstanden om at fengsel ikke virker. Tenk om de etter noen måneder kom tilbake direkte fra Ila, og var blitt programledere med noe så gammeldags som hjertets dannelse?