GAMLE ANER: Kulturkanalen P2 har en lang tradisjon for å lage spesialiserte og stimulerende radioprogram, som Knut Borge og Leif "Smoke Rings" Andersons "Swing & Sweet". Dagens NRK har ikke samme tillit til spesialjournalistene. Foto: Knut Falch / NTB Scanpix.
GAMLE ANER: Kulturkanalen P2 har en lang tradisjon for å lage spesialiserte og stimulerende radioprogram, som Knut Borge og Leif "Smoke Rings" Andersons "Swing & Sweet". Dagens NRK har ikke samme tillit til spesialjournalistene. Foto: Knut Falch / NTB Scanpix.Vis mer

Spesialister på sotteseng

NRK bør finne plass til de spesielt interesserte.

Kommentar

Den spesialiserte journalisten ligger på sotteseng. I alle fall i NRK. Nedleggelsen av flere av spesialprogrammene på kulturkanalen P2 og overgangen til færre og bredere magasinprogrammer får fagjournalistene til å slåss om sluttpakkene.

Det er både trist og kritikkverdig at et mediehus som forventes å omfavne alle, og har en mengde armer å gjøre det med, ikke synes de kan finne rom for samtalene mellom kunnskapsrike kilder og journalister som kan snakke på et høyt nivå innenfor nettopp deres fagfelt. Det er mange radiolyttere med spesielle interesser som fortjener å bli inkludert, og å inkludere dem, innebærer å ha selvtillit til å være mildt ekskluderende.

I et intervju med Aftenposten argumenterer NRKs kultursjef Hege Duckert med at tida da lytterne benket seg foran radioen før sine ukentlige yndlingsprogrammer, er forbi.

Duckert har rett i at levende diskusjoner om kultur i et utadvendt magasinformat kan vekke interesse for nye felt og opplevelser som publikum kanskje ikke har erfaring med. P2 har da også en rekke engasjerende generalister på lønningslista, som skaper gode samtaler i studio.

Men målet med NRKs kulturdekning kan ikke bare være å favne de som bare er litt interessert i et felt, eller som trenger et soundtrack til middagslagingen. Fagjournalistikken, den typen utveksling som bare kan foregå mellom kapasiteter på et felt og journalister som er på høyde med dem og kan bidra med relevante perspektiver og aproposer, må ha sitt rom i norske medier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og hvor skal det rommet være om ikke på NRK, på kanalen som er satt til nettopp å passe på kulturfeltet? Det virker feil å tolke programbladets dalende betydning i norske hjem som et tegn på at det ikke er interesse for dyperegående stoff. Snarere tyder vel podkastenes knoppskytende popularitet på at det er et ønske der ute om særegne stemmer og spesialisert innhold, om noe som ikke likner helt på noe annet, som kan blas fram når man er lei av sjuende debattrunde om boligskatt og barnehagedekning.

Mange av kulturjournalistene som knurrer, er musikkjournalister som kan spesielt mye om sin sjanger. Mismotet over ikke å få brukt seg og kunnskapen sin, er lett å forstå. Samtidig er det ikke gitt at det ville vært riktig av NRK å beholde hele sin vide vifte av sjangerdefinerte musikkflater.

Et programtilbud må forandre seg, og en konsekvens av at radioprogram fødes og dør, er nødvendigvis at noen gråter i begravelsen. Men det er forskjell på å forandre seg og på å forlate nisjene for godt, særlig med tanke på at nisjene ikke trenger å være så smale som nervøse sjefer frykter. Journalistikk er formidling, og gode journalister med dybdekunnskaper kan få stoff som i utgangspunktet er fremmed for lytterne, til å føles nært. P2 bør la dem forsøke.