Spesielt original er ikke denne romankonkurranse-vinneren

Men den er et solig stykke romankunst.

||| BOK: Åtte år gamle Fred er hos bestemor. De to venter på at klokka skal bli fire. Da kommer en dame fra barnevernet som skal avgjøre Freds fremtid: Om han får bo hos bestemoren, som han drømmer om.

Eller om barnevernet avgjør om det beste for ham er å bo hos fosterforeldre.  

OverbevisendeDet er den enkle handlingen i «Før klokka fire», som dekker noen timer i Fred og bestemorens liv. Vi får en kapittelvis veksling mellom Fred og bestemorens tanker og tilbakeblikk. Det forsømte barnet som husker de mange gangene det har vært bråk hjemme. Storebroren Tommy, som nå er sendt bort, og som alltid passet lillebroren.

De to som gikk gatelangs da moren enten ikke var hjemme eller sov ut rusen. En fraværende far, en snill lærerinne, mobbing på skolen. Angst, ensomhet. Alt dette overbevisende skildret med et barns blikk.

SOLFRID SIVERTSEN: At en så enkel og tradisjonell roman vant Margboks romankonkurranse, sier sitt om hvor vanskelig det er å finne nye stemmer innen litteraturen.
SOLFRID SIVERTSEN: At en så enkel og tradisjonell roman vant Margboks romankonkurranse, sier sitt om hvor vanskelig det er å finne nye stemmer innen litteraturen. Vis mer

Menn som svikterLike klassisk og tragisk er bestemorens versjon. Hun gjenerindrer en datter som engang var som små barn flest. En psykopatisk ektemann og far som tappet hennes selvtillit. Og en datter hun etter hvert mistet kontroll og oversikt over.

Ingrediensene er gjenkjennelige inntil det nesten forutsigbare: Menn som svikter, barn som sviktes. Ekspertisen som vil det beste for barnet, og som overkjører en eldre skyldbetynget kvinne og et angstfylt barn.

Ingen ny stemme«Før klokka fire» er en rørende, trist og sobert formulert fortelling, med en nydelig avslutning. Den ble nylig kåret som vinner av Margboks romankonkurranse. Margbok et av mange sympatiske små forlag startet av folk som vil noe nytt innen litteratur. Eller — som det står på forlagets nettsider — «å gjøre en forskjell i den offentlige samtalen, ved å bringe inn nye perspektiver og impulser .»  

Nå kan mye godt sies om «Før klokka fire», men nye perspektiver og impulser bringer den ikke inn.  Sivertsen selv kan heller ikke sies å være en ny stemme. Hun debuterte i 1986, og er en veletablert forfatter på Samlaget, som sikkert også ville utgitt denne boka.

Fortjent vinnerAt en såpass tradisjonell fortelling vant, sier sitt om hvor vanskelig det er å finne «nye perspektiver og impulser» i samtidslitteraturen. Og at de store forlagene, riktignok takket være innkjøpsordningen, stort sett fanger dem opp.

Problemet er snarere å vekke oppmerksomhet rundt det vel av ny litteratur som kommer ut. Sånn sett er en slik konkurranse et smart trekk av et lite forlag. Og på den bakgrunn er denne enkle lille boka en fortjent vinner.

Spesielt original er ikke denne romankonkurranse-vinneren