Spikersuppe

Velskrevet, men begivenhetsløst og en smule selvtilfreds reisebok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Reiseessayet – eller den klassiske dannelsesreisen – har en lang litterær forhistorie. I nyere tid satt Claudio Magris standarden i «Donau». Det er i denne tradisjonen matskribenten Andreas Viestad skriver, når han setter seg inn i sin elskede Cadillac deVille Sedan fra 1969. Han kjører fra Kiel, gjennom Tyskland, via Paris og til den lille franske byen Cadillac. En hovedsak er å sammenlikne USA med Europa: Fornuftige tyskere mot ufornuftige amerikanere. Teorielskende franskmenn mot praktiske amerikanere. «Schnitzel er tysk. Øl er tysk. Orden er tysk. Tyskere er tyske. Andre er det ikke», skriver Viestad et sted. Og viser at i Tyskland er nasjonalitet bygget på blod, og ikke på grenser slik som i USA.

Kult ideal

Viestad er Amerika-fan. Han bodde der noen år, og forteller han at «Ingen kunne skjønne hvordan jeg både kunne være en – etter amerikansk målestokk – rabiat liberaler og samtidig like køntri». Nå er jo denne politisk korrekte blandingen av høy og lav-kultur nærmest blitt et kult ideal for den yngre generasjon intellektuelle. Sånn sett er Viestad barn av sin tid. Også når han føyer seg inn i rekken av journalistforfattere, som skriver lekkert og lettlest, men kanskje en smule overfladisk. Viestad har gjort god research, og har mange interessante opplysninger å komme med. Han er i Frankfurt, der hele gamlebyen med tysk presisjon er gjenreist etter bombingen i 44. Og det gamle paradoksalt nok er mer moderne enn det nye. Han er i Verdun og reflekterer over skyttergravshelvete. Han er i det høyre-ekstreme Provence, og innom Nimes, der Ola-buksa – denim – kommer fra. Og han besøker den lille byen Saulieu, der en mesterkokk tok sitt eget liv da han mistet to poeng i Gault Millau. Matskribenten Viestad er god til å krydre, men råstoffet i denne boka er heller skralt. Turen gjennom Tyskland og Frankrike er nesten imponerende begivenhetsløs. Han prøver å få til et møte med Habermas som det ikke blir noe av. Han lider når han overnatter på et fuktig gjesterom hos en venninne av moren. Og han tilbringer en natt med datteren til en restauranteier. Resten er stort sett hoteller og veier og bil.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer