KAMMERSPILL: «Vi har vært vitne til en prosess bak lukkede dører som samfunnet ikke har noen kontroll med», skriver innsenderen om kulturminister Anniken Huitfeldts hodejegerassisterte jakt på ny direktør for Norsk Kulturråd.
KAMMERSPILL: «Vi har vært vitne til en prosess bak lukkede dører som samfunnet ikke har noen kontroll med», skriver innsenderen om kulturminister Anniken Huitfeldts hodejegerassisterte jakt på ny direktør for Norsk Kulturråd.Vis mer

Spill for galleriet

En hemmelig prosess om direktøren for Norsk kulturråd er ikke definisjonen på å ta åpenhet på alvor.

||| HODEJAKT: Fra 1. august er stillingen som direktør for Kulturrådet ledig - en stilling som betyr ansvar for fordelingen av 850 millioner statlige kulturkroner årlig. For denne type stillinger har Stortinget bestemt at det ved søknadsfristens utløp skal utarbeides en offentlig søkerliste, som er en fullstendig oversikt over hvem som har søkt stillingen. Formålet med dette er å tilrettelegge for en uavhengig kontroll av at det ikke tas usaklige hensyn i ansettelsesprosessen. Samtidig gir det samfunnet en mulighet til å påvirke ansettelsen gjennom en offentlig debatt, og å ha en velbegrunnet oppfatning av om det er den beste kandidaten som har fått jobben.

Til tross for dette, har Kulturdepartementet i ansettelsen av ny direktør lagt opp til en hemmelig prosess. Departementet utarbeidet rett nok en søkerliste da søknadsfristen gikk ut. Problemet er bare at man etter dette har fortsatt jakten på søkere. Ved hjelp av rekrutteringsfirmaet Mercuri Urval er det innhentet nye kandidater som kan være aktuelle for stillingen. Dermed eksisterer det to grupper søkere: De som har søkt stillingen innen søknadsfristen og som står oppført på den offentlige søkerlisten, og de som ikke har søkt stillingen, men som likevel vurderes som aktuelle.

Kulturdepartementets framgangsmåte er et alvorlig brudd med de klare føringer Stortinget har gitt, gjennom offentlighetsloven, om full åpenhet ved ansettelser av ledere i det offentlige. Vi har vært vitne til en prosess bak lukkede dører som samfunnet ikke har noen kontroll med. En prosess for spesielt utvalgte kandidater som ikke trenger å forholde seg til søknadsfristen, og som slipper ubehaget ved at det kommer fram at de har konkurrert om en stilling de ikke har fått. Dette er ikke bare urettferdig overfor dem som har søkt stillingen åpent, det gir også et signal til framtidige søkere på tilsvarende stillinger om at de heller bør vente på telefon fra rekrutteringsbyrået enn å søke på vanlig måte. Den offentlige utlysningen og søkerlisten blir dermed et spill for galleriet, mens den virkelige prosessen foregår på kammerset.

Hvis departementet hadde hatt noen som helst respekt for Stortinget som lovgiver, og for samfunnets rett til å påvirke og kontrollere hvem som blir satt til å forvalte våre penger, burde stillingen ha blitt lyst ut på nytt med en ny søknadsfrist - slik at vi fikk en ny, fullstendig søkerliste. Først da hadde det vært troverdighet bak departementets påstand om at det tar åpenhet på alvor.