Spill med sterke ord

DEN ARGUMENTASJON stortingsrepresentant og partileder Carl I Hagen fremfører mot det nye forslaget til Finnmarkslov i Dagbladet 13. mai, er forstemmende lesning. Når han angriper det samiske folk med dets institusjoner og ledere slik som han gjør, kan han legge hindringer i veien for å rette opp urett og skape grunnlag for forsoning. Han bruker svært sterke, verdiladede begrep som «rasisme» og «apartheid» på en måte som forvrenger hva saken handler om.

Norge er bygd på territoriet til to folk, det norske og samiske. Denne erkjennelse har Kong Harald slått fast på vegne av oss alle da han åpnet Sametinget i 1997, og i 2001 la han til:«Dette er på mange måter selve grunnlaget for den politikk som har vært ført for å sikre de samiske interessene. Det er behov for sterk beskyttelse av samisk kultur.» Dette er altså offisiell norsk politikk. Kongen talte på vegne av den norske stat og i samsvar med de internasjonalt anerkjente definisjoner av urfolk. Med denne uttalelsen pekte han også på den urett som er begått av majoritetsfolket overfor minoritetsfolket gjennom mange år, en urett mange ikke har vært klar over. Og han pekte på den vei vi må prøve å gå sammen: Et liv i forsoning mellom våre to folk. Kongen talte også på vegne av de mange av oss som har hatt vanskelig for å forstå det samiske folks plass i Norge, og som ikke har visst hvor undertrykkende politikk det samiske folk har vært utsatt for gjennom hardhendt fornorsking. Målet var å utrydde det som gav samene identitet som folk. Dette har skjedd som en del av oppbyggingen av nasjonalstaten Norge. 1905 er derfor et vanskelig årstall for den samiske befolkning. I et jubileumsår er det derfor tid for å erkjenne urett og arbeide for forsoning. Kongen talte også på vegne av alle som har bagatellisert hele urfolksspørsmålet. Mange har ikke sett betydningen av at internasjonale ansvarlige organer med FN i spissen har etablert prinsipper for urfolks rettigheter.

KIRKEN HAR VÆRT en del av regimet som drev fornorskingspolitikken overfor samene. Dette har Den norske kirkes Kirkemøte bedt om unnskyldning for (1997). Da pekte samiske representanter på at kirken også har brukt samisk språk i bibel, liturgi og salmebok, og dermed bidratt til å ta vare på samisk språk og kultur. Men her er også mye ugjort. Da Kirkemøtet drøftet første utkast til Finnmarkslov i 2003, pekte en igjen på behovet for å rette opp urett som er begått. For eksempel at samer ikke har hatt samme mulighet som andre innbyggere i Norge til å eie jord i samsvar med såkalt «alders tids bruk».

NÅR CARL I HAGEN kaller tydeliggjøringen av samisk identitet og gjenopprettelse av deres rettigheter, for rasisme og apartheid, er det et høyt og farlig spill med sterke ord. Rasisme og apartheid er en politisk holdning og et politisk system som har kjennetegnet undertrykkelse av mennesker på grunn av deres rase, kultur og etnisitet. Dessverre har også samer i Norge vært utsatt for undertrykkelse på slikt grunnlag. Den måten Hagen bruker disse ordene på kan skape nye alvorlige motsetninger og konflikter. Det forslaget til Finnmarkslov som nå er lagt fram, tyder på at Stortinget tar tydelig ansvar for å rette opp urett og legge et grunnlag for forsoning. Vi håper at det kan skje, til beste for oss alle. Den norske kirke har forpliktet seg til å be og arbeide for det.