VI SER NÅ

ansatser til en offentlig debatt om dataspill som evner mer enn bare å repetere sensasjonsfylte klisjeer, og som viser interesse for annet enn nytte versus skade. I mai kom rapporten «Overføring av verdier i dataspill», finansiert av Barne- og familiedepartementet. Her er fokuset på vold tonet ned, til fordel for en bredere diskusjon om interaksjonsformer og verdimønstre. Dessverre bidrar denne rapporten samtidig til å opprettholde seiglivede myter om dataspillets magiske påvirkning.

I Norge har et overdrevent fokus på påvirkning og instrumentell læring gjort at spørsmålene om det nye mediets kulturelle egenart og potensial har kommet i skyggen. Det tas for gitt at dataspill som estetisk og kulturelt fenomen - sjangere, tematikk, betingelser for engasjement og innlevelse, typiske bruksmåter og så videre - er kjent, eller i hvert fall kjent nok. Vi vet jo allerede nok om hva vi snakker om; det eneste som gjenstår er for psykologene og pedagogene å finne ut av effekter og konsekvenser. Denne kunnskapsløsheten, denne totale mangelen på kulturell nysgjerrighet, er det særlig barn og unge som må svi for.