GJØRV-RAPPORTEN:  Statsminister Jens Stoltenberg redegjør for Stortinget om 22 juli komisjonens rapport. Foto: Jacques Hvistendahl.
GJØRV-RAPPORTEN: Statsminister Jens Stoltenberg redegjør for Stortinget om 22 juli komisjonens rapport. Foto: Jacques Hvistendahl.Vis mer

Spill om 22. juli

Hvis Høyre ikke har tillit til Jens Stoltenberg etter 22. juli, må partiet si det rett ut.

Denne uka startet høringen i kontrollkomiteen om rapporten fra 22-julikommisjonen. Mens rapporten beskriver hva som skjedde og hvorfor, skal komiteen finne ut av det politiske ansvaret for at beredskapen sviktet så fatalt.
Både tidligere og nåværende polititopper, departementsråder, statsråder og statsministre er innkalt. Alle har forklart seg for kommisjonen, og det vil ikke komme fram noe nytt, men det er en gyllen anledning for opposisjonen til å plassere ansvaret helt til topps uten å ta belastningen med å reise mistillit.

 Høyre vurderer også den muligheten, skal vi tro. Tidligere i høst kontaktet Høyre utredningsseksjonen på Stortinget med spørsmål om det etter krigen var stilt mistillit mot en statsminister. Dette i følge et internt dokument partiet har gitt Dagens Næringsliv.
Per-Kristian Foss sier at det er for tidlig å konkludere, men at de ønsker «alle eventualiteter på bordet». Han understreker at det er «mange forhold som taler mot en så sterk kritikk».
Men Høyre utelukker fortsatt ikke mistillit, så vet vi det.

Jens Stoltenberg har ikke immunitet i denne saken, men åpenbart er det politisk følsomt å anklage lederen for partiet som var målet og som ble hardest rammet av terroren. De fleste har akseptert kritikk både mot statsråder og ledere. Mange er skiftet ut.
Rigmor Aasrud kan være neste offer for å være den siste statsråden som ikke stengte Grubbegata, men ikke den opposisjonen egentlig er ute etter. Skulle de likevel peke rett på mannen, som ledet nasjonen gjennom sjokket og sorgen, kan det slå tilbake. Det vil minne folk på det absurde i at terroristens mål, skal lastes for å ha gjort udåden mulig. Terroristens krav etter å ha drept 77 mennesker, var at regjeringen skulle gå av.
Opposisjonens svar kan ikke være å kreve regjeringens avgang, med mindre de ønsker å fremstå som opportunister som lar det gå partipolitikk i en nasjonal tragedie.
Mistillit mot Stoltenberg er i praksis utelukket, fordi bakteppet er umulig å viske bort. Så hvorfor i det hele tatt antyde at det er en mulighet?
Fordi det gjør samme nytten.

Det er flere veier
til målet. Det rekker å la folk tro at Stoltenberg under andre omstendigheter ville fått hardere medfart og mistillit mot seg. At det faktisk var hans ledelse som beredte grunnen for katastrofen. Men er det en rimelig beskrivelse? De fleste har ikke lest Gjørv-rapporten i all sin grufulle detaljrikdom om hva som sviktet den dagen. Alexandra Bech Gjørv møtte på høringens første dag tidligere i uka og gjentok noen overskrifter:
Det sviktet på alle nivåer. Det skyldtes ukultur og dårlig ledelse. Beredskap hadde høy politisk prioritet og det manglet ikke ressurser, men på iverksettelsen i forvaltningen. Planene var der, men ble ikke fulgt.
«Mange kjenner seg igjen i at man dypest sett tror det ikke hender, selv om det kan foreligge en intellektuell erkjennelse av at terror kan skje», sa Gjørv.
Det kan hende kommisjonen med det lar PST slippe for billig, men det er også en tilgivelse av alle partier på Stortinget, som etter 11. september hadde grunn til å vite bedre.

Det skjedde på Jens Stoltenbergs post, og politikere skal stilles til ansvar, men for hva? Det er enkelt å peke på at Aasrud burde ha sperret en gate, men vanskeligere og vel så smertefullt å spørre hvorfor ingen tok tak i en gul post-it lapp med et bilnummer på. Det forvirrende for publikum er at Gjørv-kommisjonen peker på systemsvikt og personlige feil som ikke har med partipolitikk å gjøre, men i kontrollkomiteen handler alt om det. Stortinget kjenner bare statsråden.

Hvis Høyre oppriktig mener at det bør reises mistillit mot Stoltenberg, ville det være ærlig å gjøre det i stedet for å gå rundt grøten. Det er Stortingets jobb å kontrollere regjeringen.
Jeg tror ikke Høyre ønsker det. Jeg vet at Erna Solberg ikke mener at Jens Stoltenberg burde og kunne ha hindret massedrap den svarte julidagen. Når Høyre likevel antyder mistillit, virker det som et politisk spill for å svekke en motstander.

Det er 22. juli svært dårlig egnet til.