Spillegalskap

Norge hisser til krig. Med et dataspill.

WE\'VE GOT A MAN DOWN! skrikes det på engelsk idet vi kommer inn i rommet.

- Kjetil har fått ei flis i øyet, og den har gone septic , sies det.

- Du må tulle, sier sjefen og småløper ut av rommet.

Han er stressa.

Man skulle tro vi befant oss midt i en krigssone. Fullt så dramatisk er det ikke. Det ligger riktignok krig i lufta, men heldigvis bare på dataskjermene. Vi er på besøk hos det norske firmaet Innerloop, som lager dataspill. Det er ikke lenge til deres nyeste spill, «Project I.G.I 2» skal slippes på markedet. På alle pulter står tomme glassflasker, som en gang har inneholdt cola. Nok en deadline er overholdt.

FLISA I ØYET er reell nok, den, og designeren Kjetil må være hjemme noen dager. Det er visstnok ikke bra. Det går ut over teamworket .

- Jeg trodde forgjengeren til det spillet vi jobber på nå hadde solgt i 250000 eksemplarer på verdensbasis. Men seinere fikk jeg vite at det hadde solgt mye mer enn det, forteller Henning Rokling, sjef, snart tretti, og den med de mørkeste ringene under øynene.

- Det er forventet at det nye spillet skal selge mer enn det. Det er ikke rart vi har høyt forventningspress. Dessuten begynner vi å få dårlig tid, sier han, og blir stille. Etter en stund legger han til:

- Kanskje jeg begynner å bli for gammel for dette gamet.

INNE PÅ DESIGNROMMET sitter Jolyon Leonard. Han er fra England, kaller seg lead designer og er den som varslet om den fatale flisa. Med erfaren hånd på musa styrer han seg gjennom et brett på spillet, for å vise meg de tøffeste våpnene og de grimmeste fiendene. Selv han, som har laget brettene, overlever ikke lenge.

- Jeg har prøvd å lage dette så realistisk som mulig, sier han.

Lille mannen. Som umulig kan ha opplevd krig på kroppen.

- Den legendariske engelske elitesoldaten Andy McNabb hjalp oss å lage første spill. Dessuten har jeg gjort grundig research på Internett. Du vil ikke tro hva man kan finne der, sier han, gliser, og legger til:

- Dessuten pleide jeg å bo i Manchester. I was mugged three times, without losing a penny .

- DET STØRSTE PROBLEMET ER DAMA, kommer det fra en krok.

- Hun er litt tynn i håret, dessuten ser hun ikke bra nok ut i ansiktet.

Det er Bjørn som sitter der. Han heter Røstøen til etternavn, men er ikke sikker på om han vil si det.

- Sist gang jeg ble intervjuet av ei avis, snakket jeg bare om pizza. Jeg tror jeg dreit meg ut, sier han.

Under skjermen, der Bjørn zoomer inn på brystpartiet til dama som har en birolle i spillet, ser jeg en lapp. Koffein, kake, alkohol, honning på brød, juice, mr. Pizza står det.

- Det er ting jeg må holde meg unna til spillet er ferdig. To ganger har jeg drømt at jeg spiste så mye Mr. Pizza at jeg måtte spy. Det tar jeg som et tegn, sier Bjørn.

DET HAR BLITT noen timer med spilling av I.G.I 2 på de ansatte. Feilene må finnes, og spillet må perfeksjoneres.

- Kommer du til å spille spillet når det er helt ferdig?

- Skal du ha en avslutning på artikkelen din, nå, spør Bjørn, og tenker seg om.

- Jeg tror ikke jeg skal svare på det, ender han opp med å si, før han kaster et blikk over skulderen i retning av sjefen og spør: - Eller hva sier du? Hadde du svart på det?

- Nei , sier sjefen, og vender blikket tilbake mot skjermen.

Enden på krisa: Etter intens jobbing de siste ukene slipper snart guttene i Innerloop spillet Project I.G.I 2 på verdensmarkedet.