Spillekåt Kaada

I fjor bråket Kaada for gutta. Nå gjør han seg lekker for damene.

«Kaada solo er for jenter og pyser, Cloroform er for ekte gutter».

JOHN ERIK KAADA krymper seg når han blir konfrontert med det ett år gamle sitatet fra Aftenposten, men bestemmer seg for å stå ved utsagnet.

- Jeg visste at det der kom til å slå meg i trynet! Men det er jo sant. Det er for dem jeg har laget denne plata. Jenter og pyser.

Etter å ha brukt fjoråret på støyjazztrioen Cloroform, er han nå ute med sitt andre soloalbum «MECD». Som sist hevder han at den nye plata er den mest kommersielle han noen gang har laget.

- Dette er smørblid pop! Tror jeg. Når jeg presenterer musikken min har jeg alltid klare formeninger om hva slags musikk det er. Men jeg får stadig høre at «du har nok ikke helt klart å lage en poplate denne gangen heller».

Mye har skjedd siden den kritikerroste «Thank You For Giving Me Your Valuable Time». Først fikk han fyken av plategiganten EMI, da de brukte slaktekniven for et par år siden. Kort tid etter skrev han under med det amerikanske selskapet Ipecac, som drives av den tidligere Faith No More-vokalisten Mike Patton. Likevel er det Warner som gir ut det nye albumet.

- Jeg synes ikke denne plata passet helt inn på Pattons selskap. Han ble litt gretten da jeg ikke ville gi ut plata hos ham. Det som er litt dumt med Ipecac er at de driter i Norge. Dette er et ubetydelig marked for dem. Men det er dyrt å reise til USA med bandet, og jeg vil gjerne jobbe her i landet. Det er jo her jeg bor. Men jeg er bare lisensiert ut for ett album.

Kaada har nesten daglig kontakt med verdenstjernen Patton på mail og telefon, men hva de to planlegger er foreløpig hemmelig.

EN, TO, TRE, fire. Trommisen teller opp. Vi befinner oss i et øvingslokale i Oslo sentrum, og Kaadas band skal øve inn de nye låtene for første gang. De begynner med en skikkelig gladlåt, «That\'s life O-Oh». De fire musikerne plystrer og stønner i mikrofonene, det slås på blikkbokser og skiftes instrumenter hyppig, fra gitar til lapsteel, fra banjo til munnspill. Du må være allsidig for å spille med Kaada. Den muntre låta er med i den svenske filmen «Tur och retur», som har premiere til våren. Samme regissør sto bak barnefilmen «Tzatziki» som ble sett av rundt en million svensker.

- Jeg håper filmen kan være en drahjelp for oss i Sverige. Vi skal iallfall turnere der snart.

John Erik har blitt den reneste filmmusikk-guruen de siste årene. En stund kunne det virke som om Kaada-musikk var et krav for å få gode filmkritikker her til lands; «7. Himmel», «Mongoland», «Folk flest bor i Kina», «Tyven Tyven», «Alt om min far»...

- Det gikk litt over stokk og stein en stund. Det krever masse tid og krefter å skape et univers sammen med regissøren. En langfilm inneholder gjerne over førti minutter med musikk, og det tilsvarer jo en vanlig cd-utgivelse. Heretter holder det med én film i året.

- Da må du kanskje takke nei til noen tilbud?

- Ja, tilbudene strømmer inn, om jeg skal si det selv. Jeg måtte nettopp si nei til noen som ringte fra Danmark. Men det er meningsløst å gjøre et slikt prosjekt bare for å gjøre det. Jeg har lyst til å gå i dybden og brenne for filmen.

- Skal vi ta klinasen? spør han de tre guttene og den ene jenta i bandet.

- Det er det vi kaller en ballade i Stavanger.

JOHN ERIKS MUSIKALSKE karriere begynte på pianokrakken i seksårsalderen hjemme på Solastranda. Planen var å bli klassisk konsertpianist.

- Heldigvis tok jeg til fornuft! Jeg var ikke i nærheten av å være bra nok. De er så sinnssykt gode de som er gode. Jeg har stor respekt for folk som Leif Ove Andsnes.

- Var det foreldrene dine som pushet deg på pianoet?

- Nei, ikke i det hele tatt. De har aldri hatt noen tro på at det å være musiker er tingen. Ingen i familien eller slekta spiller instrumenter. Det har vært en ting jeg nærmest har gjort på trass.

En gang på åttitallet ble Mozart byttet ut med heavyrock.

- Alle gutta ville spille gitar, så bandet vårt besto av seks heavygitarister og meg på synth.

I 14-årsalderen startet han bandet Jeg hest?, senere ble det Buzz Aldrin Band og Cloroform, som har en rekke kritikerroste plater bak seg. «Cloroform angriper øra som brutale Q-tips og renser ut all møkka», skrev Dagbladet om fjorårets skive.

- Cloroform er et resultat av en spillestil vi har utviklet gjennom ti år med øving. Det er et mer satt uttrykk, og jeg har ikke lyst til å tulle med Cloroform. Derfor føles det bra å gjøre sine egne greier i blant.

- Det virker som om du får mer oppmerksomhet som soloartist?

- Kaada solo er jo mye mer kommersielt. Det ultimate målet for Cloroform har aldri vært å få spille på Skavlan. Men jeg må innrømme at jeg synes det er moro å bli tatt bilde av, få lov til å prate om seg selv i intervjuer og alt det der.

- Og så er det vel moro å få gode kritikker?

- Det er klart man får selvtillit av den typen oppmuntring. Men det hjelper faktisk ikke å få aldri så mange femmere og seksere, når jeg bare går og grubler over denne ene journalisten som er alltid ute etter meg.

- Hvem er det som er ute etter deg?

- Det ser du sikkert når anmeldelsene kommer.

URUTINERTE ARTISTER går ofte på en smell når skifter plateselskap. Kaada har vært smart nok til å beholde rettighetene til alle sine mastertaper, både fra filmene og tiden hos EMI.

- Folk er jo ikke sanne! I annenhvert intervju du leser blir du advart mot å gi fra deg rettigheten til egen musikk, alle vet jo at det er dumt. Likevel skriver folk under på sånt. Det er jo helt idiotisk, sier John Erik lettere irritert.

Cloroforms musikk har blitt beskrevet som «helvetesjazz» og «sadistisk samtidsmusikk» og Kaada innrømmer at han får ut mye aggresjon på scenen.

- Jeg har mye temperament, men det er nokså innestengt. Jeg kan bli irritert av så mye, for eksempel alle de politisk korrekte tingene. Som det at man ikke kan selge øl i butikkene etter et visst klokkeslett. Er ikke det teit? Det er også en jækla teit ting at alle utesteder må stenge klokka tre om natta. Tenk om folk kunne stengt når det passet den, på ulike tidspunkt. Da ville politiet fått det mye lettere. Nei, det er er et jævla møkkaprosjekt! Hvor dumme tror de vi er?

En annen ting han er ganske oppgitt over er sin egen sviktende hukommelse.

- Det gjør meg litt deprimert. I sommer var vi i Amsterdam og spilte, og i ettertid har gutta sagt; «husker du det stedet» eller «husker du den karen»? Men jeg husker ingenting. Hva er vitsen med at jeg opplever noe, tenker jeg, når jeg bare glemmer det igjen?

- TAKK FOR I DAG, sier John Erik inn i mikrofonen. Dagens øvelse er over og instrumentene pakkes ned. Snart er bandet klare for spillejobber i forbindelse med plateslippet.

- Det er litt uenighet innad i rekkene her, men jeg har veldig lyst til å holde releasepartyet i en kebabsjappe. Folk skal få en kebab for billettprisen. Det hadde vært skikkelig kult.

Videoen til førstesingelen er nettopp sendt ut. Det er en parodi på «America\'s funniest home videos».

- Den skiller seg ut, det gjør den. Men det er vanskelig å si om den er bra eller ikke, for trynet mitt gjennomsyrer hele videoen. Det er ikke så veldig kjekt å se seg selv på tv.

- Hvorfor ikke?

- Jeg synes ikke jeg ser spesielt bra ut. Og så hører det med til historien at videoen forestiller det verste tv-programmet i historien, så vi ser ikke akkurat kule ut.

Et av albumets mest fengende spor har han kalt «It\'s wonderful to be a nerd». John Erik identifiserer seg nemlig med nerden.

- Jeg hadde ikke den tyngste sosiale ballasten da jeg vokste opp, for å si det sånn. Både jeg og vennene mine vokste opp foran en datamaskin. Fremdeles går jeg hele tiden og gleder meg til de nye teknologiske duppedittene som skal komme på markedet. Akkurat nå venter jeg på de nye DLP-prosjektørene som skal komme, de er helt latterlig bra.

- Du har tidligere uttalt at du ikke har noe liv utenom musikken. Har dette blitt bedre?

- Jeg jobber med saken. Akkurat nå er det kjekke tider, og jeg føler at verden smiler til meg. Jeg har blitt medlem i Oslo biljardklubb på Carl Berner. Det er stort sett bare kinesere og pakistanere der og de er veldig ivrige. Selv er jeg ikke så god ennå, men det blir jeg snart.

Kaadas nye album «MECD» kommer i butikkene 26. januar.

<B>SMILER NÅ: - Det kan godt hende alle som liker Cloroform kommer til å hate meg for at jeg har laget denne plata. Men det får så være, sier John Erik.