Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Spiller for flyktningene

Unni Wilhelmsen reiser i dag til Makedonia for å spille for flyktningene i den tidligere helvetesleiren i Raduca. Hun er forberedt på at det blir en sterk opplevelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg både gruer og gleder meg til å bli konfrontert med tragedien.

Det er Kirkens Nødhjelp som har invitert Wilhelmsen til flyktningleiren ved grensen til det krigsherjede Kosovo. Nærmere tusen flyktninger er nå samlet i leiren. Sammen med musikere fra Albania og Makedonia skal Wilhelmsen opptre for dem.

- Jeg er svært var for det som vil møte meg. Dette er noe totalt annerledes, og jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere på det jeg vil bli konfrontert med, sier Wilhelmsen til Dagbladet.

Ydmyk

- Jeg aner ikke hvordan disse jagede flyktningene vil reagere på en norsk artist som spiller for dem. Ikke veit jeg hvilke låter jeg skal spille, heller. Jeg får ta det litt som det kommer, ta det som føles naturlig.

- Jeg kommer mye nærmere tragedien, og vil forhåpentligvis skjønne mer av den. Her hjemme i trygge Norge lever vi i vår egen beskyttede kokong. Dette blir en vekker, som jeg tror er viktig for meg både som artist og menneske. Jeg er forberedt på at dette vil treffe meg rett i mellomgulvet, sier Wilhelmsen, som også er blant de artistene i Norge som har vært med på kulturdugnaden for Kosovo. Flere millioner kroner er kommet inn under dugnadene rundt om i hele landet.

- Dårlig samvittighet

- Dette er noe vi alle er berørt av. Vi er direkte involvert. Jeg tror vi nordmenn har en kollektiv dårlig samvittighet for det som har oppstått, sier Wilhelmsen, som i motsetning til flere andre artister, forfattere, kunstnere og kulturarbeidere ikke har flagget sitt syn for eller imot NATOs bombing.

- Det vil jeg ikke uttale meg om. Det viktigste nå er å lindre smerten. Hvis jeg kan bidra med det, noe jeg håper, er det ikke noe som gleder meg mer.

- Uansett er jeg forberedt på at dette blir sterkt.