BEUNDRING: Berstad (f 1982) tegner et litt grotesk bilde av Maria, som trenger andres beundrende blikk for å nyte seg selv fullt ut. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM
BEUNDRING: Berstad (f 1982) tegner et litt grotesk bilde av Maria, som trenger andres beundrende blikk for å nyte seg selv fullt ut. Foto: SIV JOHANNE SEGLEMVis mer

Spiller på sex i andreboka

Langt fra yndig fra Kristin Marie Berstad.

||| BOK: Kristin Marie Berstad debuterte for to år siden med dagbokromanen «Tvang» — om tvangstanker. Også hovedpersonen årets bok virker styrt — av sitt eget fortærende begjær etter å bli betraktet og beundret.

«Så vakker jeg er»Maria er ballettdanser og får rollen som Julie i Shakespeares drama. Hun er gift med Stig, en litt kjedelig type med begynnende måne og valker. Stig har vært heldig som endte opp med henne, synes Maria: «Jeg er vakker, jeg har en unik skjønnhet. Stig vet at han har fått mer enn han kunne regne med.»

Da lekre, italienske Antonio kommer ny til kompaniet, er ikke Maria i tvil. Ham skal hun ha. Det er ikke mer enn rimelig. Maria virker fullstendig skruppelløs. Det kroppsfikserte, seksualiserte blikket hennes søker aldri under overflaten. Det er det som umiddelbart synes, som gjelder. Hun oppslukes av sin egen ytre fullkommenhet, og nedvurder alle andre. Også mennesker som står henne nær.

OmvendtSelv Antonio, som Maria begjærer heftig fordi hans kropp kan måle seg med hennes, er uviktig: «Så vakker jeg er... Måten jeg snur meg, sakte og alvorlig. Det røde håret som danser i vinden. Jeg driter egentlig i hva Antonio gjør nå. Det er ikke han som er viktig. Det er jeg.»

Det gis noen spede, forbigående, signaler om at Maria ikke har det bra. Stort sett har hun stålkontroll og tar det hun vil, av sex, mat og menn. Maria bryter med forestillingen om kvinnen som ynde, omsorg og oppofrelse. Hun bryter dobbelt: En kvinnelig ballettdanser skulle være selve innbegrepet på sart ynde. Slik sett er Maria en uvanlig protagonist. Vi har ofte lest om menn som er ærgjerrige, utro, kåte, moralsk skruppelløse. Men ikke fullt så ofte om kvinner som er det.

Maria er en interessant skikkelse og vekker både avsmak og medynk. Romanen, som er episodisk i formen, har også en god dramaturgi: Forventningen om fall, nederlag og krise bygger seg opp ettersom Marias premieredato nærmer seg. Berstad selv faller heldigvis ikke for opplagte løsninger.

Språklig sett er «Ynde» et direkte, konsist og hardt ritt. Den er ikke hyggelig og begeistrende lesning, men et skarpt portrett og en godt gjennomført andrebok.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 5. april 2010.

Spiller på sex i andreboka