Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Spiller pedofil filosof

Per Christian Ellefsen spiller hovedrollen i omstridt Odd Nerdrum-skuespill med en kontroversiell vri.

«IMMANUEL KANTS SISTE DAGER»: Stykket ble skrevet i 2002 av maler Odd Nerdrum, med «Game of Thrones»-skuespiller Kristoffer Hivju (41) som dramaturg. Reporter: Johannes Fjeld. Video: Nina Hansen. Klipp: Emilie Rydning Vis mer

«Jeg kjente at blodet bruste hett. Jeg var alene. Og da glemte jeg min verdighet, og min Gud. Jeg kjærtegnet ham. Jeg var ikke i stand til å stoppe. Hjertet hamret. Og så tok jeg ham.»

28. august har stykket «Immanuel Kants siste dager» premiere på TBS Gallery i Oslo, med Per Christian Ellefsen (66), kjent fra rollen som Elling i filmene basert på Ingvar Ambjørnsens romaner, i hovedrollen som den tyske filosofen. Utdraget over er hentet fra lydteater-versjonen, publisert i 2005.

Stykket ble skrevet i 2002 av maler Odd Nerdrum, med «Game of Thrones»-skuespiller Kristoffer Hivju (41) som dramaturg.

GLEDER SEG: Skuespiller Per Christian Ellefsen ser fram til å gestalte den aldrende filosofen. Foto: Nina Hansen
GLEDER SEG: Skuespiller Per Christian Ellefsen ser fram til å gestalte den aldrende filosofen. Foto: Nina Hansen Vis mer

Første gang i Norge

Nå settes det for første gang opp for et levende publikum i Norge, med Adara Ryum og Nerdrums datter Aftur Spildo Nerdrum (21) som regissører. Nerdrums sønn, Farmen Kjendis-aktuelle Öde Spildo Nerdrum (25), spiller også en rolle i stykket.

Historien tar for seg alderdommen til den ekstremt innflytelsesrike filosofen Immanuel Kant (1724-1804), som levde hele livet sitt i Königsberg i Preussen.

Nerdrums historie inneholder imidlertid en kontroversiell - og rent fiktiv - vri: Han ser for seg Kant som vekselvis homofil og pedofil.

Han forklarer blant annet filosofens strenge moral og religiøsitet med samvittighetskvaler som følger i kjølvannet av at han begår et oppdiktet overgrep mot en ung gutt.

Stykket har tidligere blitt satt opp i Sverige, men ikke i Norge - til tross for at både Aftenposten og Dagbladet skrev at stykket ble antatt ved Nationaltheatret i 2003.

Det er også gitt ut som lydteater, og i bokform på Gyldendal forlag. Boka fikk til dels negative anmeldelser - blant annet terningkast 2 i VG.

Årets oppsetning er en samproduksjon mellom tidsskriftet Sivilisasjonen og TBS Gallery.

- Jeg har lest en del stykker i mitt liv, og jeg synes det er fantastisk. Det er et veldig spennende oppbygget teaterstykke. Det tar opp kunstsynet og filosofien til Kant på en måte som jeg synes er veldig spennende, sier Per Christian Ellefsen til Dagbladet.

Rollen som Immanuel Kant byr på en kjærkommen utfordring.

- Jeg gleder meg veldig til denne oppgaven.

DRAMA: Skuespillerkollegene Per Christian Ellefsen og Öde Spildo Nerdrum midt i en intens scene. Foto: Nina Hansen
DRAMA: Skuespillerkollegene Per Christian Ellefsen og Öde Spildo Nerdrum midt i en intens scene. Foto: Nina Hansen Vis mer

- En kompliment

På spørsmål om hvordan det føles at stykket endelig settes opp, svarer Odd Nerdrum (76) kort og konsist i en e-post til Dagbladet:

- Det er en kompliment at det har tatt så lang tid. «Gjengangere» til Ibsen tok lengre tid.

- Stykket handler om en Immanuel Kant som ikke bare undertrykker en homofil legning, men som også har begått et overgrep mot en ung gutt. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for disse teoriene?

- Jeg har tolket hans tenkning og konkludert med at hans forakt for empirien, samt hans forkjærlighet for «rene dommer» har noe infantilt over seg. En slik forakt for sanseligheten kan bare komme som et resultat av undertrykte lengsler, svarer Nedrum.

- Hva håper du publikum vil få ut av stykket i dag?

- Det samme som for 20 år siden.

- Mye mellom linjene

Aftur Spildo Nerdrum forteller at hun har vokst opp med stykket.

- Jeg hørte «Immanuel Kants siste dager» som høreteater på CD da jeg var 9-10 år gammel. Allerede da skjønte jeg at det lå mye mellom linjene, sier hun til Dagbladet.

Farens stykke ble inngangen til en gryende interesse for dramatikk og litteratur. Deriblant Ibsen.

- Jeg sa til faren min at det var så interessant hvor mye som ble sagt, og hvor mye som samtidig ikke ble sagt. Da sa han at jeg måtte høre på Ibsen. Vi hørte mye på lydteater, og jeg ble fascinert av psykologisk drama.

Siden hun var liten har hun sett for seg stykket på en scene.

- Jeg så for meg karakterene, rekvisittene, møblene, og hvordan det hele skulle utspille seg.

TOK SAKEN I EGNE HENDER: Regissør Aftur Spildo Nerdrum vokste opp med stykket «Immanuel Kants siste dager». I fjor bestemte hun seg for å sette det opp. Foto: Nina Hansen
TOK SAKEN I EGNE HENDER: Regissør Aftur Spildo Nerdrum vokste opp med stykket «Immanuel Kants siste dager». I fjor bestemte hun seg for å sette det opp. Foto: Nina Hansen Vis mer

Tok saken i egne hender

Før eller siden ville stykket bli satt opp, tenkte hun. Men det skjedde aldri. Så, i fjor, kom hun til å tenke på farens fortelling om Kant igjen.

- Ingen hadde satt det opp ennå. Da tenkte jeg at jeg måtte gjøre det selv.

Framstillingen av Kant som pedofil bygger på en psykologisk analyse fra farens side, sier hun.

INNFLYTELSESRIK: Immanuel Kant (1724-1804) regnes som en av opplysningstidens viktigste filosofer, og har voldet hodebry for mange ex.phil-studenter. Foto: Historia / REX / NTB scanpix
INNFLYTELSESRIK: Immanuel Kant (1724-1804) regnes som en av opplysningstidens viktigste filosofer, og har voldet hodebry for mange ex.phil-studenter. Foto: Historia / REX / NTB scanpix Vis mer

- Spørsmålet han stilte seg var: Hvordan kan en mann være så rigid og pietistisk, uten å ha syndet selv? Hvis han var så opptatt av å fortelle sannheten hele tiden, må det ha vært en sannhet han skjulte. Konklusjonen var at han må ha kompensert for noe ekstremt. Min fars spekulasjon var at han kan ha vært pedofil, sier hun.

Likevel har hun muligens mer sympati for karakteren enn faren hadde da han skrev stykket, forteller hun.

- Det handler om skam og undertrykkelse. Jeg prøver å framstille Kant som en karakter publikum ender opp med å sympatisere med. Han har gjort grusomme gjerninger, men det bunner i at han undertrykker noe samfunnet og religionen ikke aksepterer.

- Lett å misforstå

Hun understreker at hun mener stykket ikke er homofiendtlig, selv om det knytter Kants angivelig homofile legning til et overgrep mot en ung gutt.

- Det viser et homofobt samfunn. Min teori er at han har vært så undertrykket at det kom ut i form for moralsk ekstremisme - og i pedofile handlinger.

Hun er heller ikke bekymret for at stykket skal bli tolket dit hen at det unnskylder en overgriper.

GJENGEN: Fra venstre: Skuespiller Fredrik Hermansen, dramaturg Kristoffer Hivju, skuespiller Per Christian Ellefsen, skuespiller Öde Nerdrum, dramatiker Odd Nerdrum og instruktør Aftur Spildo Nerdrum. Foto: Bork S. Nerdrum
GJENGEN: Fra venstre: Skuespiller Fredrik Hermansen, dramaturg Kristoffer Hivju, skuespiller Per Christian Ellefsen, skuespiller Öde Nerdrum, dramatiker Odd Nerdrum og instruktør Aftur Spildo Nerdrum. Foto: Bork S. Nerdrum Vis mer

- Jeg har tenkt på at det kan misforstås på den måten. Det er lett å misforstå. Men jeg mener at det handler om noe dypere. Det er en ond handling, men man skal lytte til mennesker og prøve å finne ut hvorfor de har gjort som de har gjort.

- En verdig slutt

Filosof Lars Fr. H. Svendsen var blant dem som kritiserte stykket da det var nytt, blant annet i en knusende kommentar i Aftenposten.

- Jeg har lest mye dritt i årenes løp, men dette må være noe av det mest genialt mislykkede jeg noensinne har støtt på, skrev han den gangen.

Han mener fortsatt at ingenting tyder på at Kant var verken homofil eller pedofil.

- Men med kantianske briller er Nerdrum på trygg grunn, i og med at Kant mener dikterkunsten ikke gjør krav på sannhet. Derfor lyver den heller ikke, sier han til Dagbladet.

Det er ingen hemmelighet at Odd Nerdrum er kritisk til den tyske filosofen, som han mener la grunnlaget for en moderne kunst han er lite begeistret for.

- Aftur sier at hun håper publikum vil sitte igjen med en sympati for hovedpersonen. Hvordan stemmer dette med din egen intensjon? Er stykket en karakterstudie eller et karakterdrap?

- Aristoteles hadde vært skuffet over meg hvis jeg ikke hadde gitt skurken en verdig slutt, svarer Odd Nerdrum.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!