STILSIKKER: Rihanna har skiftet stil igjen og kjører tidsriktig Neneh Cherry-stil på «Talk that Talk».
STILSIKKER: Rihanna har skiftet stil igjen og kjører tidsriktig Neneh Cherry-stil på «Talk that Talk».Vis mer

Spiller sine kort med nakenkortstokk

Hvorfor se «Trekant» når man kan høre på Rihanna?

ALBUM: Lille speil på veggen der, hvem er den største popstjernen i verden her? Lady Gaga, med sine huggærne klesdrakter og banalfengende låter? Justin Bieber, med sin unike hårsveis, sølvstrupe og horder av hylende tenåringsjenter?

Eller kan det være Rihanna, den nå 23 år gamle r&b-stjernen fra Barbados som, etter å ha blitt banket opp av kjæresten, har tatt hevn ved å selge skive etter skive, samle inn pris etter pris, leverer listetopp etter listetopp. La oss ty til statistikken:

Siden Lady Gaga platedebuterte har hun hatt fem singeltopplasseringer på Billboard-lista. Justin Bieber har ingen. Rihanna har 11.

Til sammenlikning har Michael Jackson 13.

Så da er vel egentlig spørsmålet: Er «Talk that Talk» verdens største popstjerne verdig?

Halvnakenbilder På mange måter er Rihannas sjette album også hennes mest helhetlige. Dette er ikke bare en ansamling (knall)singler innpakket i glamorøse halvnakenbilder, men tidvis også et forsøk på å både rendyrke og utforske selve popbegrepet.

Rihanna har for lengst sprengt seg ut av r&b-/dancehall-boksen hun entret Billboard-lista med.

Hun rister løs på med trend- og dansegulvkorrekte dancebeats på det småfantastiske Calvin Harris-samarbeidet «We Found Love», sveiper innom klassisk singer/songwriter-pop på den sobert fengende «We All Want Love» og kjører klassisk rap på den Jay-Z-gjestende og Notorious B.I.G-samplende «Talk that Talk».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Plateselskapsboss Jay-Z har flere ganger uttrykt fascinasjon for indierock og Rihanna vil selvfølgelig ikke være dårligere: På «Drunk On Love» stjeler hun hypnotiske partier fra de emosjonelle indiekidsa i The XX.

Spiller sine kort med nakenkortstokk

Det er glatt, fengende og av og til utfordrende, det er rett og slett bra popmusikk.

Og så har vi «Cockiness», da. Med sine stakkato beats og rullende r-er er den platas kandidat til «tidenes mest fengende oralsexlåt». Den er så eksplisitt at den kunne fått sin egen episode av «Trekant».

Rihanna spiller sine kort med nakenkortstokk gjennom hele skiva, og for å si det slik: Med en gang man innser at det meste hun synger egentlig er en sexmetafor, ja da er løpet kjørt.

Samtidig: Sex er jo stas, er det ikke?