Spiller tater og gråter hele tida

Yolande Bavan fra Sri Lanka hadde aldri hørt om taternes historie da hun ble spurt om å spille rollen som urmoder i teaterstykket «Tater» på Oslo Nye Teater. Nå gråter hun hele tida.

- Historien er så utrolig sterk. Jeg trodde ikke det var sant da jeg fikk høre hva taterne måtte gjennomgå. Jeg nektet å tro det, sier Yolande Bavan.

Det glitrer i svarte øyne. Den lille kvinnen er innhyllet i tykk, mørkerød silke.

- Skjørtet er tungt. I begynnelsen av stykket har jeg fem lag med skjørt. Jeg tar av et og et hver gang noen dør, sier Yolande.

Louis Armstrong

Yolande Bavan ble født på Sri Lanka, og flyttet seinere til London og New York. Hun har sunget med storheter som Count Basie og Louis Armstrong, var venninne med Billie Holiday og har spilt alt fra lady Macbeth til antilope - sistnevnte i regi av Per-Olav Sørensen. De to møttes på Denver Center Theatre i 1995.

- Da Per-Olav spurte meg om å bli med i «Tater» for halvannet år siden, visste jeg ingenting om taterne. Vi så flere filmer, vi så tatere bli lobotomert og utsatt for elektrisk sjokk, og små, lyshårede barn som ble sendt i fosterhjem. Da brast mitt hjerte, sier Yolande Bavan.

Det er tre måneder siden hun kom til Norge. Da visste hun svært lite om hvordan rollen hennes ville bli.

- Den er blitt til underveis, og svært mye er improvisert. Jeg spiller urmoderen, en slags ånd eller energi, som er der for de andre taterne. Hele tida. Det er en tøff følelsesmessig rolle, og jeg går konstant rundt med kleenex. Bare nå ligger det tre igjen etter meg bak scenen, smiler Yolande.

Fem oktaver

Yolande kommer og går gjennom hele forestillingen. Hun har ingen replikker, men hun synger. Selv om hun har lært litt norsk, skjønner hun ikke alt som blir sagt på scenen.

- Jeg er blitt så utrolig godt mottatt, og de andre skuespillerne er fantastiske. Per-Olav har gitt meg full frihet, og seinest i går endret vi på rollen min. Han kan si: Kjærlighet, og be meg synge. Han kjenner stemmen min bedre enn jeg selv gjør.

Yolande Bavan har en stemme som strekker seg over fem oktaver. Hvorfor skjønner hun ikke selv.

- Jeg ser på det som en gave. Men jeg ser ikke på meg selv som sanger, jeg ser på meg selv som skuespiller.

- Jeg tror jeg er her av en grunn, og særlig i dette stykket. Det er utrolig viktig at denne historien blir kjent. Får jeg et menneske til å gråte, så er det verdt det, sier Yolande Bavan.