Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Spillet om krigshistorien

Aldri har en krig så raskt blitt dekket så grundig av så mange. Men hvor mye klokere har vi blitt av det?

ANNEN GOLFKRIG er på de fleste måter annerledes enn første Golfkrig. Irak er svakere, USA er sterkere. Krigen er mer omstridt. Og mediene er på en helt annen måte til stede. I 1991 fantes det én nyhetskanal som sendte døgnet rundt, CNN. Det var én TV-journalist i Bagdad gjennom store deler av krigen, Peter Arnett. I dag er det flere hundre vestlige journalister i Bagdad. USA alene har tre døgnet-rundt-nyhetskanaler (CNN, MSNBC og FOX), britene har BBC World og Sky, araberne har Al-Jazeera. Det er spesielt å følge krig på kanaler som med rullende tekst fortløpende forteller deg hvordan begivenheten påvirker aksjekursene, krigs-«news for use» for deg som investor.

TEKNOLOGIEN HAR ENDRET seg dramatisk. Lavkvalitets-TV sendes direkte over mobiltelefonlinjer via satellitt. De lavoppløselige bildene ser autentiske og dramatiske ut, også når det ikke skjer stort. Nye små videokameraer kan tas med overalt. Flere journalister jobber multimedialt, som Åsne Seierstad rapporterer de for flere land, og flere aviser, fjernsyn og radiostasjoner parallelt. Etter bred kritikk av USAs propagandakontroll forrige gang har journalister denne gangen fått bredere tilgang til krigssonen og troppene. De er «embedded», eller innfelt, i de stridende styrker. Det har sine sider, men reduserer risikoen for overgrep mot sivile. Krigen må også vinnes i mediene.

HUSKER VI TILBAKE til første Golfkrig, er det ett falskt bilde av krigen som står igjen: de daglige pressebrifingene fra Pentagon. Offiserer som kjepphøye demonstrerte presise, intelligente bomber, filmet der de snek seg inn gjennom vinduer. Krigen utfoldet seg på et vis i det rommet, som en virtuell datalek. Irakiske soldater som ble begravd levende av bulldosere, ble ikke vist fram. Bildene av utbrente biler og lik langs fluktveien var i etterkant for grusomme til å trykke.

Etter krigen i 1991 kom et kraftig selvoppgjør i mediene, en slags kollektiv opplevelse av at man ikke hadde gjort jobben godt nok. Det var utenkelig at pressen skulle akseptere de samme arbeidsforholdene igjen. Det betyr selvsagt ikke at propagandaspesialistene ikke manipulerer denne gangen. De prøver bare å gjøre det på andre måter.

NÅR NÅ USA ikke startet krigen med et totalt, brutalt «shock and awe»-angrep, kan Pentagons PR-avdelinger gjerne ha hatt et ord med i bildet. Ved å starte med et begrenset, direkte forsøk på å ta Saddam Hussein fokuseres medieoppmerksomheten langs argumentasjonlinja USA ønsker: Bush og hans regjering er bare ute etter Saddam Hussein, ikke det irakiske folk. Og det inntrykket blir stående, enten de tok ham eller ikke, enten han nå var der de bombet, eller ikke. Forrige gang var det presise bomber, denne gangen er det presise mål: Vi skal bare ta Saddam. Og må USA gå til bred bombing, har alle sett at USA prøvde å ta bare skurken først.

AT USA og Storbritannia står svært isolert i verdenssamfunnet, møtes med at imponerende 45 land nå støtter krigen. Men det betyr at FN har 140 land som ikke gjør det. Av de 45 som står bak, står 15 så langt bak som overhodet mulig - de støtter krigen anonymt. Og blant de 30 som står igjen, telles land som Mikronesiaføderasjonen og Marshalløyene med. Av Natos 19 medlemmer er det 10 som støtter krigen. Bare 5 av 13 EU-land er med.

LIKEVEL VIL KRIGEN nå kunne få økt støtte. Mange ønsket ikke krig, men når den nå likevel er her, vil de gjerne se Saddam Hussein avsatt. Blir krigen rask, vil flere støtte resultatet, og dersom de tilstedeværende fjernsynsteamene kan vise irakere som jubler over å være frigjort fra Husseins terrorregime, vil en kompakt, prinsipiell motstand mot krigen raskt svekkes. Legg til reportasjer etter som Husseins mange torturkamre blir åpnet, og krigen vil i ettertid kunne få den majoritetsstøtten den ikke fikk før den begynte. At ingen vil kunne vite hva de reelle effektene av annen Golfkrig blir før tjue år er gått, vil ikke påvirke det. Det er fortsatt seierherrene som skriver historien.

DØGNET-RUNDT-dekning av krig har sjelden tjueårsperspektiv. Nyhetsredaksjoner med sendeflater vide som ørkenlandskap hopper lett på nye meldinger eller rene rykter: Før krigen engang startet, hadde Iraks statsminister Tariq Aziz både hoppet av og blitt drept. Så dukket mannen opp på irakisk TV og dementerte begge nyhetene.

NOE VI KAN LÆRE av nyhetsdekning som flimrer fra rykte til rykte, er hvordan det må være å drive selve krigen: Man må fortløpende søke å skille løgn fra sannhet, rykter fra virkelighet, prøve å se klart gjennom tåke. Men i motsetning til oss vet de stridende parter i hvert fall hvilken tåke de selv produserer.

KAMPEN OM KRIGEN: Krigen overvåkes av et stort pressekorps. Og noen jobber på spreng for å få dem til å rapportere om en vellykket, effektiv og skånsom krig.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling