Spillet om spalteplassen

I DAGBLADET

av 15 september har journalist Skjalg Fjellheim en kommentar artikkel kalt «Spillet om torsken.» Der viser han til AP sitt kystutvalg som vil omfordele 15% av kvota til regionale ressursselskap. Fjellheim er innom Fiskebåtredernes Forbund og nører opp om fiendebildet kyst-hav.

Det som tydeligvis har gått Fjellheim hus forbi, er at både Troms Fiskarfylking og Finnmark Fiskarlag, samt de andre fylkesfiskarlaga langs kysten, har vendt tommelen ned for forslaget om regionale fiskekvoter. I sin iver etter å bære ved til bålet, er han også innom Norges Fiskarlag som han fremstiller som en liten klubb gubber med tykke lommebøker. Vi kjenner oss ikke igjen. Ikke før jeg leser Fjellheims eget fagblad «Journalisten», forstår jeg hans behov for å forlate den virkelige verden, for å få oppmerksomhet. Der sier han blant annet i et intervju: «De godtar faktisk at jeg sitter her oppe(Tromsø) og skriver om fjordfiske i konkurranse med sex-forskere, dildoer og silikonpupper. De sier at de vil ha dette også, så det er en romslig avis.» Spillet om spalteplassen er om mulig enda hardere enn spillet om torsken. Og når man ser Fjellheims viktigste konkurrenter i avisen, så må vi selvsagt forstå hans behov for å gravlegge nyanser, for å oppnå en slags form for journalistisk reisning.