Spillet om spillingen

Et større trykk av innsmigrende reklame.

Meninger

Det er en kinkig situasjon å forvalte i utgangspunktet. Noe alle vil ha mer av — folkeidrett og barneidrett — finansieres gjennom noe alle vil ha mindre av — pengespill som skaper avhengighet hos mange av de som prøver lykken.

Nå vil regjeringen løse opp enerettsmodellen, som gir Norsk Tipping enerett på pengespill i Norge og som ligger til grunn for norsk spillpolitikk. Fem frivillige organisasjoner kan få lov å drive med pengespill hvis kulturminister Thorild Widvey får det som hun ønsker. Planen er nok et tilskudd til lappeteppet av røde kluter som regjeringen allerede har hengt foran samarbeidspartner KrF. I tillegg er det lett å se for seg at en ny ordning kan ha flere negative konsekvenser enn positive.

Det er nok ikke bare et generelt ideologisk ønske om frislipp på alle felt som ligger bak. Det er en høyst reell utfordring at internasjonale aktører sluker en stor del av spillinnsatsen her til lands. Det anslås at nordmenn taper mellom 700 og 1000 millioner årlig hos utenlandske spillselskaper. Debatten står i bunn og grunn mellom to typer argumenter: De som mener at spilling, og spillavhengigheten som ofte følger av den, bør begrenses — og de som mener at folk spiller uansett, og at det er å foretrekke om de gjør det hos et norsk vertskap. Ønsket om at en større del av disse pengene skal bli i landet og gå til norske formål, er forståelig. Til tross for det nasjonale monopolet er Norsk Tipping allerede i en konkurransesituasjon, med rivaler utenfor landegrensene.

Men tanken på en kamp om kundene mellom norske aktører, er uhellsvanger. Norsk Idrettsforbund, som er en av de som tjener best på Norsk Tippings virksomhet, har et godt argument når de peker på at deres aktiviteter er avhengig av en økonomisk forutsigbarhet, som det vil bli mindre av hvis konkurransen blir sterkere. Da vil også aktørene måtte bruke mer penger på markedsføring, og den enkelte forbruker vil bli gjenstand for et større trykk av innsmigrende reklame, som vil friste dem til å bruke penger på noe de sannsynligvis ikke vil få noe igjen for.

Ifølge Norsk Tipping benytter omtrent sytti prosent av nordmenn seg av et av tilbudene deres i løpet av året. Når så mange oppsøker spilling som tidtrøyte og spenning i hverdagen, er det fornuftig å legge til rette for at det kan gjøres på en kontrollert arena. Men det er ingen grunn til å ønske seg en situasjon der de blir forsøkt fristet til å sette inntekten sin på spill i større grad enn i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook