KOM I TIDE: Flyktninger i Makedonia. Foto: AP/Boris Grdanoski/Scanpix
KOM I TIDE: Flyktninger i Makedonia. Foto: AP/Boris Grdanoski/ScanpixVis mer

Spillet om svarteper

Hvor skal flyktningstrømmen stanses?

Kommentar

TALLENES TALE er klare: I løpet av januar kom det 67 000 flyktninger til de greske øyene fra Tyrkia. Det er ti ganger så mange som i fjor. Ifølge UNICEF er en tredel av dem mindreårige, og to tredeler av dem er kvinner og barn. Det er altså - så langt i år - en klar dreining fra i fjor, da det var mange enslige menn. 409 av flyktningene druknet på veien over havet, ifølge Internasjonal organisasjon for migrasjon.

Politikernes tale er også klar. Den tyske innenriksministeren Thomas de Maiziere sa til tidsskriftet Der Spiegel helt i slutten av januar at Tyskland vil ha klarhet i hvordan situasjonen med flyktninger i 2016 vil bli, i løpet av våren. Den tyske innenriksministeren har riktignok langt på vei drevet opposisjonspolitikk mot sin egen forbundskansler i flyktningspørsmålet, men det er ingen tvil om hvem - av Merkel eller de Maiziere - som er på offensiven i dette mest delikate spørsmålet i Europa i vår tid.

TALLENES OG politikernes tale går altså på tvers - diamentralt på tvers - av hverandre. Det er denslags politikerne på politikernes nytale gjerne omtaler som «ikke bærekraftig». Det er et understatement. Virkeligheten er at det ikke er noe alternativ til å stanse strømmen av flyktninger til Europa. Presset mot EU er formidabelt. Tyskland har gjort det klart at landet ikke kan ta imot noe i nærheten av det antallet landet tok imot i fjor - en million. Østerrike har satt et tall. Det er 37 500 for 2016, mens landet tok imot 90 000 i fjor. EU er under et press som organisasjonen aldri tidligere har vært i. Solidariteten har for alvor vært satt på prøve, og unionen har feilet.

Hele Europa - også det liberale Sverige - har derfor sagt at 2016 ikke kan bli som 2015. Og det er åpenbare grunner til det. Den viktigste er at EU ikke er i nærheten av å finne et fordelingssystem av flyktninger, slik man har snakket om på de politiske verkstedene som EU-toppmøter gjerne er. Men politiske verksteder og EUs sedvanlige og kompliserte kompromisser har verken stanset eller imponert strømmen av flyktninger og migranter.

DET ER DET bare ei grense som vil gjøre. Det selvsagte i dette understrekes av flyktningtallene for januar. Midtvinters kommer det altså ti ganger så mange flyktninger og migranter som for et år siden. De trosser havet som er mye farligere om vinteren enn om sommeren, og legger i vei over det iskalde Balkan med bokstavlig talt dødsforakt. De kommer nå, fordi de vet at de må nå det lovede land før grensene stenges. For det de aller fleste nå forstår - ikke minst flyktningene og migrantene selv - er at flyktningdebatten i Europa ikke lenger dreier seg om kvoter og fordeling, men om hvor GRENSA skal gå, og når den skal settes.

- MAKEDONIA er vår andre forsvarslinje, sier en høytstående EU-kilde til Der Spiegel. Ikke tilfeldig bruker kilden et språk hentet fra krigsretorikken. Det er fordi den første forsvarslinja - også kjent som Shengens yttergrense - har vist seg å ikke fungere. En rekke EU-land har sendt 82 offiserer til Makedonia, som har vært et nøkkel-land for menneskestrømmen mot nord. Det enkelte håper i Brussel og i Berlin er at dette vil legge et ytterligere press på Hellas for blant annet å registrere flyktningene som kommer fra Tyrkia.

EN SLUSING av flyktninger på grensa til Makedonia i nord vil skape store problemer for Hellas, som allerede på forhånd er på felgen, og svinebundet av EU og kansler Angela Merkel økonomisk. Og det er her svarteperspillet i Europa kommer inn. For selv om det er ekstra beredskap på grensa mellom Hellas og Makedonia, så er det vanskelig å stenge denne grensa av politiske grunner.

Men når Østerrike har tatt imot sine 37 500, og Tyskland har fylt på med ytterligere med flyktninger og migranter etter at det allerede var fullt i fjor, så skal det ikke mye politisk analyse til for å forstå at på ett eller annet tidspunkt vil deres grenser bli stengt for flyktninger. Det vil så forplante seg til Kroatia, Serbia og Makedonia, som ikke vil sitte igjen med svarteper, og ansvaret for flyktninger som ikke kommer videre. Europa spiller svarteper, uten ennå å ville innrømme det.