Spillet som kan gjøre norske Funcom steinrike

Vi prøvespilte «Age of Conan». Se video!

SNIKTITT (Dagbladet.no): 20. mai skal «Age of Conan» stå i butikkhyllene verden over. Forventningene er kolossale, og mange tror spillet kan stjele store deler av den eldre garde som nå befinner seg i «World of Warcraft».

Så langt har Funcom vært svært forsiktige med å vise fram innhold fra spillet, men denne helga inviterte de pressen til å delta i blodige kamper mot andre spillere i deler av «Age of Conan»s PvP-del (player vs player).

Fra «WoW» til «AoC»

Det var gjort klart to forskjellige PvP-varianter. I den ene skulle vi meie ned motstanderne og ødelegge stedet der de gjenoppsto når de døde. Den andre var en god, gammeldags «capture the flag», der to lag kjemper om å hente motstandernes flagg til sin base.

Så det var en nysgjerrig trollmannsgnom fra «World of Warcraft» som gjorde seg klar for å rusle inn i Hyboria for første gang.

Jeg må vel si meg enig i at gnomer ikke helt passer inn i Hyboria, uansett hvor vakre og enestående de er. Jeg hadde sjekket med kompiser som har fått titte litt på spillet tidligere, og fikk noen gode råd til klasser jeg burde prøve.

Prøvde tre klasser

Det skal vel godt gjøres å rusle rundt i området til Conan Barbaren uten å teste en barbar. Samtidig ville jeg prøve en healer-klasse og en klasse som kunne stå på avstand og gjøre skade.

Spillet som kan gjøre norske Funcom steinrike

Så jeg begynte med Priest of Mitra, det som, ifølge hjemmesida til spillet, er den overlegne healeren i spillet.

Og dermed startet det hele med et lite sjokk.

Det hjalp fint lite å ha en lekeprest i «WoW», der jeg ruslet inn i PvP-verdenen her og fem ilsinte barbarer med nyslipte sverd øynet en ganske forvirret prest de kunne kvesse eggen på. Det tok i hvert fall en halvtime før jeg begynte å forstå at det ikke bare var å markere en lagkamerat, trykke på en knapp og vips, så hadde han full helse.

For å gi et eksempel: En av healingmulighetene presten har, er å heale alle som er inntil 60 meter foran seg og innenfor en seks graders vinkel.

Forferdelig uvant, men det åpner for en rekke spennende muligheter og vil helt klart føre til at både PvE- (player vs enviroment) og PvP-delen kommer til å skille seg kraftig fra den argeste konkurrenten på spillmarkedet.

Fikk grundig juling

Dette er ingen anmeldelse av de forskjellige klassene. For det første var tida altfor knapp til at jeg ble godt nok kjent med dem, for det andre bør anmeldelsen spares til spillet er ferdig siden egenskapene fortsatt er under utvikling.

Men mine få timer med en prest på nivå 20, fikk meg til å føle at det blir en langt mer dynamisk klasse enn man skulle tro utfra erfaringene med liknende spill. I tillegg tror jeg det blir en svært krevende klasse å mestre, hvor de beste spillerne virkelig kommer til å skinne.

Etter å ha fått grundig juling som prest, var det på tide å ta hevn. Jeg var usikker på om jeg burde teste trollmann, siden jeg har (litt for) mange timers erfaring med det fra «WoW», men bestemte meg for at det ville være umulig å gjøre en rettferdig sammenlikning.

Fjernkamp

Har du først blitt godt vant med mulighetene du har i ett spill, vil nok savnet være ganske nærliggende. Så valget falt på ranger.

Og det var helt klart klassen som appellerte mest til meg.

Vi får håpe at det ikke sier så mye om meg som person, men å stå og plaffe løs med pil og bue på folk som løper rundt som hodeløse høns for å finne ut hvem som plager dem, vel, det falt virkelig i smak og brakte minnene tilbake til spretterten min, som ga meg så mye glede i barndommen.

Jeg mistenker at en del av spillerne har litt mer enn åtte timers erfaring, for jeg fikk gode porsjoner med grisebank både titt og ofte. Men det er lettere å skjule dårlige ferdigheter når jeg står oppe på en mur motstanderne ikke klarer å bestige.

I hvert fall til folka jeg har plaget finner meg igjen på bakkenivå. Da nytter det tydeligvis ikke med fraser om at nå er sommeren kommet til Oslo eller artige jakthistorier fra Tortage, der jeg begynte som level 1 i spillet. Fikk de først kloa i meg, var jeg en saga blott.

Klassen hadde visst vært for sterk inntil for noen dager siden, og ble gjort litt dårligere. Jeg tror likevel at dette fortsatt kommer til å bli moro for oss som liker å være kjipe helt til det blir for hett rundt ørene våre. Jeg vet det er flere enn meg der ute ...

Helt i front

Barbarian, som den store helten jo er, ble spart til slutt. Hovedsaklig fordi jeg knapt har spilt nærkampkarakterer før, så jeg ville lære litt om hvordan spillet fungerte først. Og det var også en ny opplevelse.

I «WoW» er alle de forskjellige evnene man har lært seg trygt plassert på hurtigtaster. Her var det flere kombinasjoner som ble utløst av at jeg brukte de forskjellige tastene i riktig rekkefølge.

Det ble fort en vanesak.

Det som ikke ble en vanesak, var hvor på tastaturet jeg hadde plassert de respektive evnene, slik at jeg til tider ble sittende og hamre noe småpanisk på feil combo, mens assassins og bear shamans kretset rundt meg.

Men det er noe eget ved å være helt i fronten, banke løs og håpe godtroende på at det kommer en heal jeg egentlig vet at aldri jeg vil se snurten til. Noen ting forandrer seg nok aldri, uansett hva slags utvikling onlinespillene går gjennom.

Om jeg kommer til å pensjonere min vakre trollmannsgnom? Det tviler jeg litt på fremdeles. Men om «Age of Conan» kommer til å stjele en god porsjon tid fra ham? Helt klart!