Spilt møye

Triste tilstander i svensk krim.

Les flere bokanmeldelser i papirutgaven av Dagbladet.

BOK: Åsa Larsson og Camilla Läckberg er to av Sveriges mange «deckardrottningar» (tittelen deles automatisk ut til svenske kvinner som skriver krim, virker det som). Mer bekymringsfullt er det at begge bøkene ble nominert i kategorien beste krimroman i fjor, en pris Larsson vant.

For dette er ikke god krim, dette er i høyden middelmådig krim. Begge forfatterne bruker mer eller mindre samme oppskrift, og selv om blodet til tider spruter kraftig, er betegnelsen blodfattig likevel passende. Det eneste som gjør at man skvetter litt i stolen er den omtanken de bruker på å beskrive ofrene, de skal være avgått ved døden på utspekulert vis. I tillegg bruker begge kristelige miljøer i handlingen.

Hos Läckberg blir en kvinne funnet naken og død i en kløft, og under henne ligger to skjeletter med samme typer skader som liket. Hos Larsson blir en kvinnelig prest slått ihjel og hengt opp i en kjetting i kirken. Sistnevnte eksempel er mest ekstremt, uansett er poenget å gjøre drapene oppsiktsvekkende. Ikke noe galt i det, i denne sammenhengen, hadde bare resten av bøkene vært like oppsiktsvekkende.

Av disse to romanene er Camilla Läckbergs den beste, handlingen er mer innfløkt og løsningen mest finurlig. Hun tar oss med til den svenske vestkysten en idyllisk sommer, hvor Patrik Hedström leder etterforskningen av likfunnene. Sporene fører til de mange etterkommerne av frikirkepredikanten Ephraim Hult, og den samme familien var også i søkelyset da to kvinner forsvant et kvart århundre tidligere.

Samtidig går Patriks høygravide kone Erica hjemme og plages av tilfeldige slektninger og gamle venner som mer eller mindre bosetter seg i håp om gratis ferie. Läckberg bruker dette som et slags komisk sideplott i romanen, men det bare forsterker inntrykket av at dette er en kalkulert underholdningsroman. Men hun skal likevel ha plusspoeng for løsningen.

Åsa Larsson holder seg til Kiruna, hvor det nok en gang har skjedd et mord i religiøse kretser. Den kontroversielle presten Mildred Nilsson hadde ertet på seg omtrent alle mennene i Jukkasjärvi før hun ble drept. Det er med andre ord mistenkte nok, fra prosten og nedover. Larssons heltinne fra «Solstorm», advokaten Rebecka Martinsson, spiller en tilbaketrukket rolle i «Spilt blod». Faktisk kunne hun med hell vært redigert helt vekk, hennes bidrag er nærmest av kosmetisk art. Det er de to lokale politifolkene Anna-Maria Mella og Sven-Erik Stålnacke som gjør jobben, men «Spilt blod» er en særdeles slapp kriminalroman hvor spenningsnivået nesten ikke er merkbart. Abonnér på litteraturavisa, gratis hver uke:

FINURLIG KRIM: Camilla Läckbergs «Predikanten».
<!--/BTEK0--><!--BTEK1--> SLAPP KRIM: Åsa Larssons «Spilt blod».