Spindelsinn

Det finnes mange norske syngedamer. Men det finnes bare en Kari Rueslåtten. Skal du ha deg en vakker norsk musikkopplevelse denne vinteren er det mye som tyder på at du bør velge deg hennes Spindelsinn -debut.

Spindelsinn er ingen fullkommen plate, men den har så mye godt i seg at den vil bli vanskelig å komme utenom når musikkåret 1997 skal oppsummeres. Kombinasjonen av unik stemmeprakt, særegen musikalsk stilretning og tidvis meget betagende melodier gjør Rueslåtten til et stort utropstegn. Det er stemmen hun foreløpig er kjent for (sammenligningen med Sissel Kyrkjebø etc.), men på Spindelsinn viser Trondheimsjenta at hun er så mye mer. Hun lager melodier som det nærmest er umulig ikke å bli glad i. De ligger i skjæringspunktet mellom det lyse, det glassklare, det åpne - og det mørke, det forlokkende hemmelighetsfulle. Like naturlig vipper Rueslåtten mellom sin åpenbare fascinasjon for folkemusikk og sin lek med programmering og moderne lydbruk. Aller mest hyggelig er det å registrere at en så kreativt spennende artist som Rueslåtten framstår så lite ekskluderende som hun gjør på Spindelsinn . Hun er moderne uten å være krampeaktig, hun er tilgjenglig uten å bli banal... Lytt deg øm på viser som Agatha , Som av meg , Skogens kjole og Spindelsinn Jubel, jubel, jubel, råkken ække dø, Kari lenge leve!