Anmeldelse: Melodi Grand Prix på NRK 1

Spinkelt og pålesset

Tolv artister kjempet om en plass i finalen i Rotterdam. Tix banket Keiino i gullfinalen. Vi anmeldte GP-finalen låt for låt.

VANT: Andreas Haukeland alias Tix fikk klart flest stemmer av seerne og stakk av med seieren i Melodi Grand Prix. Han og Keiino sto igjen i gullfinalen. Alle foto: Julia Marie Naglestad / NRK
VANT: Andreas Haukeland alias Tix fikk klart flest stemmer av seerne og stakk av med seieren i Melodi Grand Prix. Han og Keiino sto igjen i gullfinalen. Alle foto: Julia Marie Naglestad / NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TV: Fra Fornebu rett utenfor Oslo, uten publikum, ønsket NRK velkommen til årets fnale i Melodi Grand Prix. 26 bidrag var blitt til tolv, som i kveld kjempet om en plass i den europeiske finalen i Rotterdam 22. mai. De som gikk til gullfinalen var Tix og Keiino.

Det var seerne som bestemte, og Tix vant med stor margin. Vi anmeldte som vanlig låt for låt.

Spinkelt og pålesset

Atle Pettersen: «World On Fire» (Atle Pettersen, Jesper Borgen, Magnus Clausen, Alexander Pavelich, Peter Daniel Newman)

«World on Fire» høres ut som den nye OL-låta. Den er «høyreist» og pompøs, med en hul tekst som blir en eneste stor klisje. Atle synger helt greit og låten er helt grei, men det er også det store problemet her. Verden tar virkelig ikke fyr av dette. Låten går inn og rett ut igjen, men jeg deler gjerne ut noen poeng til dem som styrer grafikken i NRK!

Spinkelt og pålesset

Raylee: «Hero» (Andreas Stone Johansson, Anderz Wrethov, Laurell Barker, Thomas Stengaard, Frazer Mac)

Den «Flashdance»-inspirerte «regndusjen» fra delfinalen vakte en viss oppsikt, og vokalen satt ikke som den skulle. Atle sto aleine på scenen, men her er danserne med. Det hører med til en sang som dette. Den lange fletta er tilbake, og det er også den helt unødvendige regndansen. Vokalmessig virker hun sikrere enn i delfinalen. Men, altså: «Jeg skal bli superstjerne», sier Raylee. Jeg tror ikke det blir med hjelp fra Grand Prix.

Spinkelt og pålesset

Stavangerkameratene: «Who I Am» (Tommy Fredvang, Lars Horn Lavik, Robin Sharma, Glenn Lyse)

De fire kameratene er tro mot sin egen stil i Grand Prix-bidraget, men «Barndomsgater» er blitt til «Who I Am». De kunne kanskje ventet med det til en eventuell internasjonal finale, men dit kommer de neppe. Sangen var bedre på dialekt. Her blir den mer anonym, og noe av sjarmen forsvinner. Litt nervøs sang i starten, men harmoniene sitter helt greit.

Spinkelt og pålesset

KIIM: «My Lovely Voice» (Kim Rune Hagen, Espen Andreas Fjeld, Vebjørn Jernberg og Niklas Rosström)

Kim Rune Hagen deltar med en typisk popballade som du føler at du har hørt mange ganger i den internasjonale Grand Prix-finalen, en sånn låt som et boyband eller den nye stjerna Sam Smith kunne satt navnet sitt på. Kim Rune har den beste stemmen så langt i finalen, særlig når han løfter sangen og gjør den litt grandios mot slutten. Låten har «satt seg litt» etter at den ble oppfattet som litt bleik i delfinalen., og kan være en utfordrer i kveld.

Spinkelt og pålesset

Blåsemafian feat. Hazel: «Let Loose» (Jørgen Lund Karlsen, Sigurd Evensen, Stig Espen Hundsnes, Benjamin Sefring, Caroline Teigen)

Her kommer korpsreklamen! Kanskje den mest «usannsynlige» finalelåten med tanke på arrangement og instrumentering (tre blåsere og vokal ved Caroline Teigen), sjøl om Moldova gikk foran med «sax-bonanza» for elleve år siden. Det var derfor overraskende for en del av oss at de tok seg til finalen. Caroline synger ok, men blåserne blir bare anmassende. Vokal og blås smelter aldri sammen i en enhet, og det er vanskelig å finne en tråd i dette. Denne kvartetten kan antakelig blåse en lang marsj i gullfinaleplass.

Spinkelt og pålesset

Emmy: «Witch Woods» (Olli Äkräs, Elsa Søllesvik, Morten Franck)

Showmessig er dette ganske spektakulært, og også denne har løftet seg fra delfinalen - sjøl om det vokalt fortsatt kan virket som om Emmy henger litt igjen fra MGP jr.-innsatsen for seks år siden. Men hun trår til skikkelig mot slutten for å vise at hun også kan gå så høyt som bare det. Det er annerledesheten ved låten som sjarmerer litt her, og en ung artist med en fin utstråling.

Spinkelt og pålesset

Tix: «Fallen Angel» (Andreas Haukeland)

Ingen av artistene i årets konkurranse har fått mer oppmerksomhet (og reklame?) enn Tix, mye takket være unison slakt fra anmelderne. Får han sympatistemmer i kveld?

Også Tix har valgt å synge på engelsk denne gang. Det er greit i en internasjonal finale, men uttalelsen om at budskapet kommer bedre fram (i en norsk finale) virker noe underlig. Men det skal sies at låten har godt av å få engelsk språkdrakt, og melodien er helt ok. Englekostymet og lenkene virker fortsatt pålesset, men det er et større problem at Tix har en spinkel stemme uten den store appellen. Ener-terningen han har rundt halsen er et stikk til oss som anmeldere, men jeg høyner uansett med en.

Spinkelt og pålesset

Kaja Rode: «Feel Again» (Magnus Martinsen, Mirjam Johanne Omdal, Andreas Gjone, Erika Dahlen)

Denne soulpoplåten følger et klassisk mønster, og er det vi kan kalle en typisk, strømlinjeformet Grand Prix-låt. Hun har gitt danserne fri, og stoler på seg sjøl. Stemmemessig er hun litt nølende i starten, men hun tar seg fint opp. Oppsktriftsmessig og grei framføring av en enkel låt som verken er veldig spennende eller dårlig.

Spinkelt og pålesset

Rein Alexander: «Eyes Wide Open» (Rein Alexander Korshamn, Christian Ingebrigtsen, Kjetil Mørland)

Rein tilfører litt dramatikk og mystikk i finalen, med en poplåt som sender tankene i retning musikaler og «lyden av James Bond». Stremmemessig er selvfølgelig alt på stell her, og det er et spektakulært show med dansere og effekter og alt som hører til. Dette kan absolutt slå an i Eurropa, og det vil ikke være noen stor overraskelse om han kommer til gullfinalen.

Spinkelt og pålesset

Imerika: «I Can’t Escape» (Erika «Imerika» Dahlen, Bjørn Olav Edvardsen, Morten Franc, Ben Adams)

Dette er Erika Dahlens andre bidrag i kveld. Om ikke Kaja Rode går videre, kan hun kanskje gjøre det med denne Billie Eilish-inspirerte låten om å komme seg videre etter et brudd. Imerika «lider» seg gjennom sangen og gjennomfører bra, til tross for en nervøsitet som skinner igjennom. Det er ikke så underlig, med tanke på at hun debuterte som artist i delfinalen i Grand Prix! Litt stillestående, men en behagelig låt som fortsatt vinner seg over tid.

Spinkelt og pålesset

Keiino: «Monument» (Tom Hugo Hermansen, Alexander Nyborg Olsson, Fred Buljo, Alexandra Rotan, Rüdiger Schramm)

Vinnerne for to år siden var forhåndskvalifisert, og holder på kombinasjonen pop og joik. Det funker bedre i år enn sist, sjøl om framførelsen er i stiveste laget. Stivest er Fred Buljo, men joiken hans får mer - eller bedre - plass i årets bidrag. Alexandra Rotans vokal er ikke helt per kasse i starten, men tar seg raskt opp. Det kler låten. Flotte i tøyet er de også. Det er ingen ulykke om denne sendes ut i Europa!

Spinkelt og pålesset

Jorn: «Faith Bloody Faith» (Åge Sten Nilsen, Jørn Lande, Eirik Renton, jell Åge Karlsen)

Tungrockveteranen Jørn Lande kom seg med som tolvte og siste deltaker, og avslutter også årets konkurranse med en låt som tidvis får et parodiens slør over seg. Det skyldes nok først og fremst beinstillinga til Lande og pyropakkka. Her er det altså ikke spart på noe som helst. Samtidig må det medgis at låten er fengende og at den er godt framført -og sunget - hele veien.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer