Muligens ukjent for de fleste: Under isen på Sydpolen bor Ordensmannen – han som holder orden på verden, sørger for at det er like mange firkanter som rundinger, brannbiler som snøugler osv. Problemet er at han er blitt sløv. Slurvete. Edvin (11) oppdager krisen da bakken hjem plutselig blir uendelig, bokstavelig talt. Han drøfter saken med tante Pytt, pytt, og løsningen er like klar som den er kinkig: For å redde verden må Edvin og kusinen legge ut på en crazy reise til Sydpolen - via en traktsopp.
Klassisk
Det skorter ikke på skrullete skikkelser og fantastiske innslag i Sigmund Falchs barnebokdebut, som på mange måter følger en klassisk mal. Via en skjult portal, her sopp, legger barna ut på en farefull reise. Underveis møter de hindringer, skumlinger og gode hjelpere, som i eventyr flest. Disse handlingselementene er ikke utenom det forventede. Desto mer kjærkommet er det at Falch overrasker gjennom noen artige fortellergrep:
Han etablerer en tydelig fortellerstemme som henvender seg til et «du». Han bryter opp fortellingen ved å innlemme faktabokser med informasjon av nokså ymse kvalitet, og ved å la enkelte kapitler fungere som mellomspill av typen: «Nå skal det en liten stund handle om ting som blir borte». Disse bruddene skaper en fruktbar pause i fremdriften av handlingen. Illustrasjonene til Jens K. Styve er tilgjengelige og morsomme med sine nesten konstant storøyde karakterer.
Ordrik
«Edvin Eek og ordensmannen» er fint utklekket, men trekker i langdrag. Redigeringen kunne vært strengere - på et makroplan, i historieutviklingen, men også på detaljnivå. Setninger med unødig mange småord demper tidvis både tempoet og flyten. At forlaget kan «love at latterkulene står i kø» skaper urimelig høye forventninger.
Som debut er boka likevel lovende. Den er begeistret formidlet og rik på odde påfunn som vil glede små lesere. Bak tøyset skimtes også en mer alvorlig henvendelse til barna: «Her i verden er alt avhengig av alt. Alt må balanseres. Pass på Verden».
