BOKAKTUELL: Aslak Nore leter etter menneskers motiver i sin siste bok. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet.
BOKAKTUELL: Aslak Nore leter etter menneskers motiver i sin siste bok. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet.Vis mer

Aslak Nore:

Spion ble venn med Aslak Nores familie: - Det var oppsiktsvekkende

Aslak Nore har skrevet spionroman fra andre verdenskrig, med hovedpersoner som velger feil og tviler. Selv blir han stadig mindre skråsikker.

(Dagbladet): Aslak Nore har tidligere skrevet to spenningsbøker der handlingen foregår på 90-tallet.

Nå er han aktuell med romanen «Ulvefellen,» en spionroman med andre verdenskrig som bakteppe.

Den handler om nordmannen Henry Storm, som kjemper på tyskernes side på Østfronten i begynnelsen av krigen. En mann med en broket bakgrunn. Som skifter side.

Nore mener krigshistorien er mye mer nyansert enn den vanligvis fremstilles.

- Fortellingen om krigen som vi har lært på skolen er svarthvitt, sier Nore (39).

- Vi lærte at de fleste var gode folk, de var gutta på skauen, og så var det noen få som havnet på feil side. Men det fantes også et stort sjikt imellom, folk som så det litt an. Dem forteller krigshistorien mindre om.

Mindre skråsikker

Oslo-forfatteren er nettopp kommet fra Marseilles, der han har bodd de siste par årene med kone og datter.

De fleste kjenner Nore som en skråsikker samfunnsdebattant, kanskje aller mest fra furoren han skapte med debattboka «Ekstremistan» i 2009.

Men nå har han altså skrevet en bok fra en helt annen tid, en bok om nyanser, om folk som velger feil. Og tviler.

- Tvil spiller en viktig rolle, sier Nore.

- I ettertidens lys vet vi at nazismen var den største sammenbruddet i menneskehetens historie. Men det var ikke så åpenbart da. Hadde du en venn eller kjæreste som ble arrestert, skjønte du faren. Men det var veldig mange som ikke gjorde det. Og de var ikke nødvendigvis dårligere mennesker enn deg og meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Denne tvilen står i sterk kontrast til ditt offentlige, skråsikre image?

- Jeg tviler hele tiden, men det kommer ikke frem. Selvfølgelig gjør jeg det, alle tenkende mennesker gjør vel det. Men det er to ulike ting å skrive en roman og en vellykket kronikk. Der må du hamre løs. I en roman må du gå inn i menneskers motiver, og de er ikke alltid entydige. Vi gjør det vi gjør fordi det gjør verden bedre, men innerst inne kan vi også ha en tanke om at det gavner oss selv, sier Nore.

Kjenner dødsfaren

I «Ulvefellen» møter du Henry Storm, som først blir frontkjemper for tyskerne og senere spion for de allierte.

Nore har selv tjenestegjort utenlands som soldat i Telemark bataljon, og kommer ofte tilbake til temaet i bøkene sine.

- Hvordan bruker du denne erfaringen i «Ulvefellen»?

- Hovedpersonen er frontkjemper og begynner i striden i Ukraina i 1941, som er noe av de verste kampene i verdenshistorien. Det er ikke sammenlignbart. Men sammenlignbart ER soldatfellesskapet. Og at du vet hva det er å være i dødsfare, den rusen det er. Nervelivet intensiveres, sansene blir skarpere, sier Nore.

Spion-vennen

Historien har også røtter i Nores egen barndom. Hans mormor og morfar Bibi og Per Nore var nære venner med Sverre Bergh som flyttet til USA etter krigen.

I 2006 kom det frem at Bergh hadde vært spion for de allierte, gjennom boken «Spion i Hitlers rike».

- Han var en gladgutt fra Asker, som ble spion i Tyskland under krigen, sier Nore.

- Det var oppsiktsvekkende. Han var den første som rapporterte om det hemmelige tyske rakettprogrammet V2.

Nore viser til et rakettprogram som var forløperen til alle senere raketter utviklet under den kalde krigen.

Modningsprosess

I romanen spinner han videre på denne historien, koblet med historiske fakta. Det er mindre tempo enn i tidligere bøker.

- Nå handler det i stor grad om å holde igjen, bygge opp spenningen. Det er en modningsprosess å skrive en sånn bok. Det handler om hvor man er i livet selv.

Selv har han fått en datter, og lever helt annerledes enn for fem år siden.

- Ubevisst eller bevisst former det deg. I denne boken er to av tre hovedpersoner drevet av hensynet til sine barn. Alt annet er underordnet. Det kjenner jeg igjen. For ti år siden dro jeg til Afghanistan og Irak. Da gikk det bare utover meg hvis det skjedde noe. Nå er det helt annerledes, sier Nore, og legger til:

- Hvis jeg klarer å få den følelsen inn i en bok, da har jeg fått til noe.