Spionasjen mot Norge går nye veier

Om Norge ikke har en strategi for nasjonalt eierskap, kan vår selvstendighet raskt reduseres.

Kommentar

Den mest alvorlige terrortrusselen mot Norge i 2019 kommer fortsatt fra islamistiske grupper. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer det som «mulig» at ekstreme muslimer vil forsøke å utføre terrorangrep mot norske mål. Samtidig kommer en sterk advarsel mot en type påvirkning som ikke har fått så mye oppmerksomhet: En hybrid der utenlandske investeringer i norske foretak og eiendom blir skalkeskjul for fremmede staters interesser.

Den årlige trusselvurderingen fra PST gir en kortfattet innføring i hvilke typer trusler som er mest aktuelle, og hvilke som er på retur. Den islamistiske terrorfaren er fremdeles farligst, men den er svekket i takt med tilbakegangen for IS. Ifølge PST er svært få norske muslimer ekstreme islamister, og de som radikaliseres vil som oftest være vanskeligstilte og sårbare menn. Det forventes ikke at Norge vil være et prioritert mål i de større terrororganisasjonenes propaganda eller angrepsplanlegging.

PST vurderer det som «lite sannsynlig» at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019. Derimot vil slike grupper og personer fortsatt spre mye innvandrings- og islamfiendtlig propaganda på internett. Nynazistene har størst voldspotensial, men Adolf Hitlers ideologi står i veien for en bredere oppslutning. Derimot kan det ventes at andre i det innvandrings- og muslimfiendtlige miljøet tar initiativ til en ny organisasjon med langt større politiske muligheter.

I årets trusselrapport legger PST stor vekt på hvordan utenlandske investeringer i Norge kan skjule politiske motiver og være styrt fra fremmede stater. Som vanlig økonomisk samkvem er slike investeringer velkomne. Erfaringer fra andre vestlige land viser at enkelte stater også bruker økonomiske virkemidler til andre formål enn forretninger. Flere stater anvender dette som middel for å påvirke politiske beslutninger, innhente sensitiv informasjon og skaffe seg adgang til teknologi eller naturressurser av strategisk betydning. PST har registrert slik bruk av økonomiske virkemidler i Norge, og forventer at det også vil forekomme i år.

PST sier tydelig at utenlandske investeringer, oppkjøp eller finansiering av forsknings- og utviklingsprosjekter også må vurderes i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Hvis ikke risikerer vi at land vi ikke er allierte med, «får innflytelse over det norske samfunnet, norsk næringsliv og norske politiske beslutninger».

De fleste som hører dette vil nok raskt si to ord: Kina og Huawei. Og det er neppe langt fra blinken. Men advarselen kan også inngå i en større sammenheng: Om Norge ikke har en strategi for nasjonalt eierskap, kan vår selvstendighet raskt reduseres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.