BYGGING OG TILLIT: Norge skal bygge nytt 5G-nett. Kan vi stole på kinesiske teknologigigantene? Foto: NTB Scanpix
BYGGING OG TILLIT: Norge skal bygge nytt 5G-nett. Kan vi stole på kinesiske teknologigigantene? Foto: NTB ScanpixVis mer

Spionen som ringte meg

Det er bare å si «ni hao» til en trussel vi må ta på største alvor, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Det var problemet Norge ikke vil ha. Vi fikk seks år i den kinesiske fryseboksen etter at den uavhengige Nobelkomiteen tildelte Nobels fredspris til menneskerettighetforkjemperen Liu Xiaobo i 2010. Drøye to år etter at de diplomatiske forbindelsene med Kina ble gjenopprettet, har Norge møtt et nytt Kina-spøkelse: teknologigiganten Huawei.

Risikoen for å påkalle den nye supermaktens vrede, formuleres gjerne litt dulgt fra myndighetene selv. Du kan likevel stole på at den regimetro kinesiske avisa Global Times setter ord på følelsene. Dette skrev avisa da Australia i fjor nektet Huawei og et annet kinesisk telekomselskap, ZTE, mulighet til å bygge ut deres nye 5G-nett:

«Den som forsettlig skader kinesiske selskaper og unnskylder seg med nasjonale sikkerhetshensyn, vil møte sin nemesis.»

Frodig språkbruk. Nemesis er som kjent hevnens gudinne fra gresk mytologi.

Vi er nå i ferd med å bygge ut det nye 5G-nettverket her til lands. Kritisk infrastruktur, som hver enkelt av oss og samfunnet vil bruke i stadig flere sammenhenger når «alt» digitaliseres. Både justisminister Tor Mikkel Wara og PST – nå sist i forbindelse med den årlige trusselvurderingen – har advart mot den kinesiske teknologigiganten. Og dermed er vi i gang. Den kinesiske ambassaden har rykket ut og karakterisert PSTs advarsel som «latterlig». Flere andre land er også skeptiske til å slippe til Huawei og ZTE i deres nye 5G-nett, og i USA har Trump varslet at de vurderer et forbud.

Står vi i fare for å bli en bitteliten, dum brikke en i en stor handelskrig? Var det ikke USA og Trump som var aggressorene, med Kina som den nye garantisten for internasjonal handel? Har ikke Kina i så fall et poeng i at utelukkelsene av deres selskaper er politisk motiverte? Eller er det faktisk teknologiske og juridiske argumenter som taler for at det er grunn til å være bekymret for disse selskapene?

Det er lett å bli forvirret. I går var Norge gjestet av en ung mann som sitter med noen av svarene vi trenger for å rydde opp i rotet. For det haster med en avklaring – vi vil jo blant annet ha raskere internett, for pokker!

Valentin Weber er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oxford, og ekspert på cybersikkerhet, strategi og internasjonale relasjoner. I går møtte han pressen og andre interesserte (var det noen fra kinesisk etterretning der, tro?) på et arrangement ved Norsk utenrikspolitisk institutt i Oslo. For å angripe problemstillingen, deler Weber den opp i tre.

Cybersikkerhet: Den britiske etterretningsorganisasjonen GCHQ har gjort en analyse av komponenter og programvare hos Huawei, og kommet fram til at det er uforutsigbare elementer i systemet. Uforutsigbarhet er en potensiell trussel mot sikkerheten, altså må tilliten basere seg på noe mer, som leder oss til neste punkt.

Lovgivning: Kinesisk lovgivning rundt dette er vagt formulert. En ny nasjonal etterretningslov fra 2017 tolkes likevel som mer offensivt rettet enn det tidligere lovgiving har vært, og lyder: «An(y) organization or citizen shall support, assist in and cooperate in national intelligence work in accordance with the law and keep confidential the national intelligence work that it or he/she knows».

Altså en plikt til å samarbeide, og en plikt til å holde kjeft. For Norge og andre land uten et sikkerhetspolitisk samarbeid med Kina betyr det at vi har liten grunn til å stole på at lovverket er en buffer mot for eksempel spionasje. Det leder oss til siste punkt.

Spionasje: Huawei leverte utstyret og lærte opp teknikerne som skulle håndtere datasystemet i Den Afrikanske unions nye prestisjebygg (tilsvarende Europaparlamentet) i Addid Abeba i Etiopia. I 2017 ble det avslørt at data skal ha blitt sendt fra Addis Abeba og til Shanghai daglig mellom midnatt og klokka to om natta, over en periode på fem år. Dette er den mest spektakulære avsløringen, men det har også vært flere urovekkende saker i internasjonale medier.

Webers konklusjon er at det er vanskelig å garantere for sikkerheten i komponentene og programvaren, og mot mulighetene for spionasje. Sikkerhetsventilen må dermed finnes i lovverket. Siden det det kinesiske lovverket og rettssystemet ikke sikrer nok tillit, mener han Huawei og kinesiske teknologiselskaper som opererer utenlands må opprette søsterselskaper utenfor Kina. Disse vil måtte ta hensyn til andre sikkerhetslover, som gir mer åpenhet.

Men vær forsiktig, sier han. Og det er en fornuftig tilnærming i dagens politiske landskap. En total konfrontasjon kan ha ødeleggende effekter. Både for handelsforbindelser og for markedet. Blant de som konkurrerer om å bygge ut verdens 5G-infrastruktur står Huawei og ZTE til sammen for 41 prosent av markedet. Å låse dem ute vil gjøre utbygging dyrere. Norge må gå i blokk med andre land når de gjør krav om kinesisk tilpasning, for eksempel sammen med Tyskland og Storbritannia som også er på samme spor.

Hvis noen skulle være i tvil om alvoret, kom det en ny bekreftelse i går: Hackerangrepet mot selskapet Vismas kontor i Oslo spores til et hackerkollektiv knyttet til kinesisk etterretning. Det er bare å si «ni hao» til en trussel som må tas på største alvor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.