SOM FRI MANN: Frode Berg ble presset av PST. Det samme ble ansatte i Ølen Betong. Foto: NTB Scanpix / Martin Gramnæs, Sør-Varanger Avis
SOM FRI MANN: Frode Berg ble presset av PST. Det samme ble ansatte i Ølen Betong. Foto: NTB Scanpix / Martin Gramnæs, Sør-Varanger AvisVis mer

Etterretning i nord

Spionene blant oss

Norsk etterretning beskyldes for å ha «terrorisert» norske borgere for å få dem til å arbeide for seg i Russland. Hva i all verden er det som foregår, spør Morten Strand?

Kommentar

Det er administrerende direktør Atle Berge i Ølen Betong som sier på telefon at folk fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten «terroriserte» medarbeidere for å få dem til å samarbeide. Han vil at «terroriserte» skal stå i anførselstegn, for ikke å føre tankene til internasjonal terrorisme. Men ellers synes begrepet å være dekkende. Etterretningens pågåenhet var aggressiv og «terroriserende», og førte blant annet til at Atle Berge ble utestengt fra Russland i ti år, med påståtte økonomiske tap i hundre-millioner klassen som resultat. Nå går Ølen Betong til det oppsiktsvekkende skritt å reise søksmål mot Justis-og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, for den trakassering og «terrorisering» av medarbeidere, som de mener etterretningstjenestene PST og E-tjenesten står bak. NRK rapporterte om saken rett før helga.

Dette har, ifølge Atle Berge, skjedd: Norsk etterretning, både PST, som har ansvar for innenlandsk etterretning, og E-tjenesten, som har ansvar for utenlands-spionasje, tok kontakt med flere medarbeidere i Ølen Betong til sammen ti ganger, for å få dem til å samarbeide. To av dem ble pågrepet, og utestengt fra Russland på grunn av kontakt med norsk etterretning. Det gikk verst ut over anleggsarbeider Kurt Stø, som i 2015 ble pågrepet av den russiske etterretningstjenesten FSB i Murmansk, og brutalt avhørt, blant annet så sier han til NRK at han fikk han rettet en pistol mot hodet under avhøret.

Stø sier at han flere ganger ble kontaktet av en representant fra PST, og følte seg presset til å gi informasjon om sine opphold i Russland. Også administrerende direktør Atle Berge, og en annen leder i Ølen Betong, ble forsøkt rekruttert som informant for norsk etterretning. Berge beskriver alle framstøtene fra de norske etterretningsorganisasjonene som uønskede. Stø ble etter avhøret i Murmansk tatt inn til avhør av PST da han landet på Gardermoen. Han var viklet inn i et etterretnings-spill han ikke kontrollerte. Han har alvorlige ettervirkninger av kontakten mer både russisk og norsk etterretning.

Det var annerledes da Ølen Betong bygget sin fabrikk i Murmansk i 2008. Prosjektet ble oppmuntret og bejublet av regjeringen som et mønster for hvordan man kunne bygge bånd med Russland på en måte som var til det beste for begge land. Da det ble kjent at Berge ble utvist i 2016 ble det spekulert i at det skyltes russisk korrupsjon, og fiendtlige forretningsinteresser som ville presse Ølen Betong ut av Russland, og selv overta virksomheten. Slik var det altså ikke. I fjor gikk bedriften ut med nyheten om press fra norsk etterretning, og nå kommer altså varsel om søksmål mot norske etterretningstjenester, som er uten sidestykke i norsk historie.

Det er umulig å ikke se denne saken i sammenheng med Frode Berg-saken, saken om den pensjonerte grenseinspektøren ved grensa mot Russland, som ble arrestert i Moskva i desember 2017, og som har innrømmet å ha vært på oppdrag for E-tjenesten i Russland. Også han ble presset av e-tjenesten, ifølge både ham selv, og andre kilder, til å ta den turen til Moskva der han ble arrestert. Forskjellen på Berg og medarbeiderne i Ølen Betong, er at Berg faktisk var på jobb for etterretningen.

Etterretning er både legitimt og nødvendig. Det er en virksomhet i sterk vekst over hele verden, og ifølge PST har Russland sterkt trappet opp sin virksomhet mot Norge de siste åra. Vi vet at det er spesielle forventninger til Norge om å bidra med informasjon på bakken fra grenseområdene i nord, til Nato og USA. Det er et norsk «ansvar» overfor våre allierte.

Men både i Frode Berg-saken og i saken med Ølen Betong har etterretningen spent bein på overordnede politiske målsettinger. I Berg-saken så brukte E-tjenesten den kanskje fremste representanten for folk-til-folk samarbeidet i nord som agent, og undergravde med det dette viktige arbeidet. I saken om Ølen Betong gikk etterretningen aggressivt til verks overfor medarbeidere, og skapte en situasjon som er egnet til å skremme norske investorer i Russland. Det går også på tvers av tunge politiske målsettinger. Spørsmålet regjeringen neppe vil svare på er om vi vil ha en etterretning som opererer på denne aggressive måten, med å presse egne borgere til å sette sine liv i fare?

P. S. Det er kutyme for etterretningen ikke å svare på spørsmål om sin egen virksomhet. Forsvarsdepartementet har vedgått overfor NRK å ha hatt et møte med Ølen Betong og Atle Berge etter problemene bedriften har havnet i. Men vil ikke si noe om innholdet i møtet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.