Spionroman i vår tid

Krypterte e-poster, flukt fra etterretningsorganisasjoner - og en Rubiks kube. Snowden-saken er en spionroman fra virkeligheten som bør skremme vettet av deg.

NETTET SNØRER SEG: Glenn Greenwald (t.v.) og hans partner David Miranda på flyplassen i Rio de Janeiro etter å ha kommet tilbake fra det ublide møtet med britisk etterretning. Foto: Ricardo Moraes / Reuters
NETTET SNØRER SEG: Glenn Greenwald (t.v.) og hans partner David Miranda på flyplassen i Rio de Janeiro etter å ha kommet tilbake fra det ublide møtet med britisk etterretning. Foto: Ricardo Moraes / ReutersVis mer
Kommentar

På Heathrow flyplass i London for en uke siden. Brasilianske David Miranda er på vei hjem til Rio de Janeiro og kjæresten Glenn Greenwald - den amerikanske bloggeren og journalisten som er blitt verdenskjent etter å ha publisert sakene basert på materiale fra varsleren Edward Snowden. Miranda blir stoppet av britisk etterretning, holdt tilbake i ni timer - og tvunget til å oppgi passord på telefon og datautstyr. Både David Cameron og Barack Obama skal ha vært orientert om aksjonen på forhånd.

Hva har skjedd? Hvorfor er en gutt oppvokst i slumområdene utenfor Rio ansett som en trussel for to av verdens ledende liberale demokratier?

Vi skrur tiden tilbake. Glenn Greenwald er en aggressiv og fryktet skrankeadvokat i New York, med et radikalt tilsnitt. Allerede kort tid etter studiene oppretter han sin egen advokatpraksis fordi han innser at å «jobbe for Goldman Sachs ville ha ødelagt ham psykisk». Men etter tolv år er han sliten, nysingel og med sterkt behov for en pause. Han leier en leilighet i Rio, og allerede første dagen treffer Greenwald (som da var 38) den betydelig yngre David Miranda (19), som spiller volleyball på Ipanema.

De flytter sammen etter noen uker. Fra sin nye base i Sør-Amerika bygger Greenwald seg opp som en beryktet blogger og journalist for det anerkjente og populære nettstedet Salon.com - etter hvert for The Guardian. Paret kan ikke flytte til USA. Et omdiskutert lov - «The Defense of Marriage Act» (DOMA) fra 1996 hindrer blant annet immigrasjonsrettigheter til par av samme kjønn. I Brasil nyter de godt av langt bedre juridiske grunnforhold. I år er deler av DOMA blitt erklært grunnlovsstridig, men i mellomtiden har Greenwald skaffet seg andre problemer.

Som ivrig journalist i dekningen av Wikileaks, la programmereren Edward Snowden merke til Greenwald. Problemet var at Greenwald ikke la merke til ham. Hele denne historien er fortalt i en større artikkel i New York Times forrige uke. Snowden forsøkte å sende Greenwald krypterte e-poster, sammen med videoer som enkelt forklarte hvordan de skulle dekrypteres, men ble ignorert. Litt overrasket, og frustrert over at en journalist som hadde dekket overvåkning ikke var oppmerksom på at ukryptert e-post i praksis kunne leses av alle verdens etterretningsorganisasjoner, tok Snowden kontakt med en av Greenwalds tidligere samarbeidspartnere: den amerikanske dokumentarskaperen Laura Poitras. Hun og Greenwald møttes første gang i 2010, da hun planla en film om Wikleaks. Selv hadde Pointras allerede i flere år merket seg myndighetenes spesielle interesse henne, ettersom alle flybilletter hun kjøpte innenlands ble merket med «SSSS» - «Secondary Security Screening Selection».

Pointras tok kontakt med Greenwald, og sammen med en annen journalist fra The Guardian møttes de i avisas New York-kontor. Derfra gikk turen til Hong Kong. Trioen fikk beskjed om å gå til en restaurant i byen, og se etter en mann med en Rubiks kube. De skulle spørre når restauranten åpnet, og få til svar - «maten er ikke noe god». Denne mannen var Edward Snowden. De fulgte ham opp på et hotellrom, hvor Greenwald startet utspørringen og Pointras filmet. Hun dro rett tilbake til Berlin for å redigere opptakene, der hun kunne være sikker på at FBI ikke ville komme og banke på døra hennes.

Avsløringene som har kommet siden Greenwald publiserte sin første artikkel i The Guardian 6. juni, har vakt enorm oppsikt. Den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA overvåker ifølge Greenwald millioner av amerikaneres telefontrafikk, og myndighetene har adgang til dataene til Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple. Enda en avsløring impliserer britisk etterretning, som skal ha skal ha avlyttet fiberoptiske kabler som frakter internasjonal telefon og Internett-trafikk - og delt store mengder informasjon med NSA. I Norge forsøker e-tjenesten å bero-lige oss med at opplysninger om norske statsborgere bare blir delt med utenlandsk etterretning der-som det er i «Norges interesse».

Vi er tilbake på Heathrow. At brasilianske David Mirandas reise denne søndagen blinket rødt hos etterretningstjenestene, er ikke så overraskende. Han var på vei tilbake fra Berlin etter et besøk hos filmskaperen Pointras. Men at myndighetene med godkjenning fra høyeste hold holdt ham tilbake og tvang ham til å gi fra seg datautstyr og personlige koder - er et tydelig varsel om besluttsomheten som vil kunne ramme alle som forsøker å få klarhet i hvor omfattende den statlige overvåkningen er. Den virker tilsynelatende total.

Vi er kommet i den situasjonen mange fryktet etter lovene som ble innført etter 11. september 2001. Myndighetene i liberale rettsstater ser det nå som sin rett og plikt å overvåke alt som foregår på nettet, under mottoet: «Har du ingenting å skjule, har du ingenting å frykte».

Som journalist har Glenn Greenwald en like stor rolle i Snowdens avsløringer som varsleren selv. Sammen deler de en strategi som Greenwald en nøye med å forvalte og forsvare i sine artikler og i sosiale medier: Ingen av deres avsløringer skal føre til at liv settes i fare. Han har en rekke motstandere - ikke bare myndighetene - men også blant kolleger i det amerikanske pressekorpset som mener han ikke fortjener tittelen journalist.

Greenwald tør nå ikke å reise til USA, og nøler antakelig med å reise til Storbritannia også. Det må gi ham en fæl bismak at landet som etter mye om og men ga Snowden ett års asyl - Russland - har en lovgivning som straffer homofile dersom de snakker høyt om sin legning. Greenwald er for tiden kanskje verdens mest innflytelsesrike gravende journalist. At nettet snører seg rundt ham, bør skremme alle som tror på frie og åpne demokratier.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.